leses her - Fritid For Alle

hvordan forskerne fulgte opp legene og sørget for at de fylte ut
skjemaene hver dag) og relevante variabler. 13
Av totalt 1183 legebesøk ble det brukt tolk i 177 tilfelle. Av disse ble
pårørende brukt som tolk i 75 prosent av besøkene og i 25 prosent ble
det brukt profesjonell tolk. Av disse igjen var 30 prosent autoriserte
tolker. Av pårørendetolkene var 31 prosent barn av pasienten og 24
prosent ektefelle. I de resterende 45 prosent hadde tolken annen
slekts- eller eller vennskapsrelasjon. Av pårørendetolkene var 9
prosent mellom 10 og 20 år, 6 av disse var barn til pasienten. Det
overveiende antall pårørendetolker var over 20 år. Pårørende ble
særlig brukt som tolker ved akuttbesøk og når pasienten var over 65 år
(Richardsson and Troein 1999).
Forfatterne henviser for øvrig til en annen enquête-undersøkelse i
California i 1997. Leger som hadde tilgang til profesjonell tolk
rapporterte en signifikant høyere tilfredshet med kvaliteten på
kommunikasjonen med pasienten enn leger som ikke anvendte
profesjonell tolk (Hornberger J., Itakura H. et al. 1997).
Ennab, A., Hjelmskog, S., Lindblom, C., Nur, O.(1999): Tillgång
til tolk – en samhällsservice. Rapport till regeringen september
1999. Rapport 2. Integrationsverket, Norrköping.
Rapporten er en utredning for den svenske regjeringen om situasjonen
omkring bruk av tolk på en rekke ulike myndighetsområder. Den
inneholder også en enquête-undersøkelse sendt til totalt 410 instanser
(273 tolkebrukere, 137 tolkeformidlere, både kommunale og private),
deriblant 73 kommuner (Ennab, Hjelmskog et al. 1999).
Utredningen tar ikke for seg barnevernsarbeid spesielt, men omtaler
sosialtjenesten i kommunene mer generelt. Det viser seg at man ofte
ikke bestiller tolk hvis en ansatt (på lavere nivå) kan tolke. 14 Det blir
rapportert at det er vanskelig å bestille tolk av økonomiske grunner,
selv om det egentlig er stort behov (ibid.:21).
Rapporten nevner så vidt temaet to-språklig personale (ibid.:48). Det
er variasjon i hvilken grad myndigheter oppgir at de bruker to-språklig
personale som tolker. Utredningen etterlyses klare regler for når og
hvordan to-språklig personale kan gå inn i en tolke-rolle, ettersom det
13 Spørsmålene gjaldt: Pasientens alder, kjønn, språk, diagnose, om
konsultasjonen hadde form av akuttbesøk eller var forhåndsbestilt, om tolken
var pårørende eller profesjonell, samt tolkens alder og relasjon til pasienten.
14 Dette ser ut til særlig å gjelde innen eldreomsorgen (men vi har ikke brukt
tid på å undersøke innholdet i de aktuelle svenske stillingsbetegnelsene)
NIBR-rapport: 2007:10
115