leses her - Fritid For Alle

Inger-Lise Lien (2004) hevder at det blir for snevert bare å fokusere på
strukturelle faktorer. Også kulturfaktorer må trekkes inn når man skal
forstå kriminalitet blant minoritetsungdom. Mannlig kjønnsrolle med
machopreg kan bidra til å fremme multippel marginalisering. Risiko
for forsterket marginalisering blant minoritetsungdom følger også av
at selve migrasjonsprosessen kan bidra til å diskvalifisere foreldrene
som rollemodeller, og svekke deres autoritet overfor barna. Dette kan
skje ved at ungdommene integreres i det norske raskere enn sine
foreldre, og at de unge henter sine rollemodeller og kunnskaper fra
jevnaldermiljøet, hevder hun.
Engebrigtsen, Bakken og Fuglerud (2004) peker på det samme,
nemlig at risiko for feiltilpasning i form av kriminalitet og
atferdsproblemer for andre-generasjon migranter øker når foreldre og
barn utvikler ulike og motstridende ”prosjekter” i sin tilpasning til det
nye landet. Foreldrene opprettholder sine hjemlige tradisjoner og sin
kulturelle arv, mens barna (også) får referanse- og forståelsesgrunnlag
fra det norske samfunnet. Barnet kan havne i en kulturkonflikt i den
forstand at han havner i skvis mellom foreldrenes og det nye
samfunnets kultur (Kyvsgaard 2005). Barnets tilpasning kan ta form
av assimilering som innebærer en positiv holdning til vertsamfunnets
kultur med samtidig avstandstaking til sin opprinnelige kulturarv, en
annen tilpasning enn det vi forstår med integrasjon, som i idealtypisk
forstand innebærer at man utvikler positive holdninger til egen
opprinnelseskultur så vel som til framtredende normer og verdier i det
nye vertslandet. I den første tilpasningsformen ligger et potensiale for
betydelig grad av konflikt med familie og slekt, mens den andre
forbindes med samforstand og samhandling med tradisjonelle verdier
så vel som de nye kulturelle rammene.
Betegnelsen kulturell marginalisering nyttes om en tilpasningsform
der barnet er ute av stand til å identifisere seg verken med
majoritetskultur eller sin egne kulturelle bakgrunn. Risiko for
psykiske problemer og asosialitet er nært forbundet med slik
marginalisering (Torgersen 2005).
7.2 Særlige uttrykksformer: organiserte
gjenger
”Kulturkonflikt” kan også i betydning ”etniske motsetninger” og
”etnisk diskriminering” hevdes å virke kriminalitetsfremmende. Slike
konflikter, ofte med rasistiske overtoner, virker fremmende på
forming av voldelige og kriminelle gate-gjenger. Pioneren i
NIBR-rapport: 2007:10
235