leses her - Fritid For Alle

74
Tsengs grunnleggende budskap er at når pasient og behandler har
bakgrunn i ulik ”kultur”, vil pasienters atferd og handlinger ofte være
noe annet enn hva psykiateren og andre oppfatter det som. Derfor
trenges kunnskap på behandlersiden. Ett eksempel, som flere
forfattere peker på (Kinzie 2001; Fong 2004b) (hhv s. 226 og 40) er at
ikke-vestlige innvandrere lett tar til å snakke om somatiske plager når
det egentlig er andre ting de lider av. Psykiske plager kan være
tabubelagt eller rett og slett ikke belyst. Tseng (2003:239) skiller
mellom disease og illness og anser både behandlerens og pasientens
sykdomsoppfatninger å være ”cognitive constructions based on
cultural schema” (Tseng 2003: 239).
Kirmayer, Dao og Smith 1998 drøfter dette temaet (Kirmayer 1998).
Cultural Idioms of Stress – eller kulturelle talemåter om stress – er
begrepet de tar i bruk for å belyse kulturelle variasjoner i hvordan
ulike folkeslag snakker om sykdom og sinnslidelser. Innen fleretnisk
barnevern kan denne observasjonen være nyttig å ha in mente.
Hvordan snakker man vanligvis om vanskelige problemer i familien
blant somaliere, albanere, pakistanere? Hvordan blir barnevernets
vanlige måte å snakke om og analysere problemer oppfattet i
innvandrermiljøene?
3.1.2 Metode: Etno-psykiatri i barnevernet
I Frankrike har deler av arbeidet med å utvikle kultursensitive metoder
innen sosialt arbeid og mental helse tatt utgangspunkt i etnopsykiatrien,
en retning som står i skarp opposisjon til de rådende
franske universalistiske prinsippene. Etno-psykiatrien kan
oppsummeres i følgende motto: ”Alle skal behandles innenfor sin
egen kultur”. Etno-psykiatrien drøftes her i detalj fordi den får tydelig
fram noen av dilemmaene som gjelder i flerkulturelt barnevern, men
som i liten grad er berørt i litteraturen.
Etno-psykiatrien har ett av hovedfestene sine ved Georges-Devereuxsenteret
på Université de Paris VIII. Arbeidet ved senteret, som ble
opprettet i 1993, er praktisk rettet og består i veiledning og behandling
(Clemmont 2000). Barn og foreldre henvises dit av instanser som
dekker barnevernet (la protection maternelle et infantile; l’aide sociale
à l’enfance; la protection judiciaire de la jeunesse) samt domstolene
og frivillige organisasjoner, men langt sjeldnere fra sykehusene
(Fassin 2000). Senteret finansieres av betalingen fra brukerinstansene,
noe som innebærer en løpende kvalitetskontroll, der godkjentstempelet
består i fornyede kontrakter (Nathan 2000). Det blir ikke
NIBR-rapport: 2007:10