leses her - Fritid For Alle

284
hadde arbeidet mest med spørsmål rundt tvangsgifte) seg fra den
arbeidsgruppen som Home Office hadde nedsatt. Bredal (2002) peker
på at skepsis til bruk av megling er berettiget, og at det er nødvendig
med en nøye gjennomgang av spørsmålet om under hvilke vilkår
megling kan, og ikke kan, nyttes.
Basert på erfaringer fra evalueringsarbeidet legger Fangen fram en
rekke anbefalinger for videre arbeid. Noen av disse handler om
utbedringer av mangler på tilbudssiden, bl.a. flere og bedre skjermede
botilbud for unge som er utsatt for tvang. Andre anbefalinger handler
om kompetanseheving. Fagfolk (som advokater, psykologer,
barnevernspedagoger og politi) bør få tilbud om spesialopplæring slik
at man kan etablere spesialistteam som kan bistå det ordinære
hjelpeapparatet i saker som omhandler tvangsgifte.
Anja Bredal har gjennomgått tiltak mot tvangsekteskap i Danmark og
Norge. Hun anbefaler at tiltak (samt politikkutforming og forskning)
fokuserer på det de involverte selv er bekymret over og deres egen
definisjon av problemet i stedet for å ta for seg vold på et generelt nivå
(Bredal 2005b). Videre anbefaler hun at myndighetene skjelner
skarpere mellom tiltak som har som formål å styrke individenes rett til
å bestemme selv og å legge til rette for deres ”empowerment” på den
en siden, og på den andre siden, tiltak med sikte på å regulere eller
kontrollere gruppers atferd.
8.3.3 Lite forskningsbasert kunnskap
Det foreligger lite forskning som kan belyse hvor omfattende
problemene med kjønnslemlestelse og tvangsgifte er. Nordiske studier
viser som tidligere nevnt at det hittil ikke er tatt ut tiltale i en eneste
sak om kjønnslemlestelse. Tvangsgifte, derimot, har vært gjenstand
for rettssak, blant annet i Norge.
Studier fra England (Samad og Eade 2003) tyder på at andre
generasjon asiatiske innvandrere har klart mer negative holdningene
til tvangsekteskap enn det førstegenerasjon hadde. Blant unge i
andregenerasjon synes det dessuten å være en økende motvilje mot
transkontinentale arrangerte ekteskap. De unge godtar nok at foreldre
forestår valg av framtidig livspartner, men ønsker at kandidaten skal
hentes blant de innvandrede landsmenn som allerede er bosatt i landet.
Vi ser likevel at dette bare i liten grad skjer i Norge.
Kunnskap om kjønnslemlestelse og tvangsgifte bygger i all hovedsak
på enkeltkasus, og i mange sammenhenger svært spektakulære slike.
Forskning om utbredelse mangler.
NIBR-rapport: 2007:10