leses her - Fritid For Alle

opplevde plasseringen av barnet som en hjelp, mens de andre så på det
som et overgrep. Flere sa at de ikke følte seg sett eller verdsatt, og at
de var tapende part i en maktkamp. Alle foreldrene mente det var
viktig at institusjonen tok hensyn til kultur, etnisitet, språk og religion
– de ønsket kulturell kontinuitet for barna (Hannemann, Pihl Hansen
et al. 2005).
Disse to studiene – av ungdommene selv og av deres foreldre – peker
på viktige momenter i det flerkulturelle barnevernet. Forfatterne sier
svært lite om hvordan informantene er plukket ut. Det er derfor
vanskelig å avgjøre hvor typiske disse informantenes erfaringer er,
eller om det for eksempel er de mest engasjerte som har ønsket å stille
opp i undersøkelsen.
Review-artikkel: Immigrantungdommer i barneverninstitusjon
(Nederland)
Et økende antall innvandrerungdommer i Nederland plasseres utenfor
hjemmet. Innvandreungdommer utgjør ni prosent av det samlede
antallet unge i landet og 13 prosent av barn i barnevernsinstitusjon. I
forhold til andelen de utgjør blant barn i Nederland, er barn med
bakgrunn fra Antillene og Surinam sterkt overrepresentert, marokkanerne
litt overrepresentert mens tyrkerne er underrepresentert i
institusjonene. Få studier er gjennomført. Erik J. Knorth og Lotty
Eldering (Knorth and Eldering 1998) har laget en gjennomgang av
studier av arbeidet for immigrantungdommer (fra ti år og oppover) i
barneverninstitusjoner i Nederland. Review-artikkelen stiller tre
spørsmål: 1) Hvilke problemer har innvandreungdommer som blir
plassert i institusjon? 2) Etter hvilke retningslinjer foregår
plasseringen? 3) Hvilken tilnærmingsmåte benyttes i plasseringen, det
vil si, hva er de viktigste målene og metodene, og i hvilken grad er
disse tilpasset omstendighetene innvandrerne lever under? Det er
primært det siste spørsmålet som er relevant for denne
kunnskapsoversikten.
Knorth og Eldering finner fra den nederlandske litteraturen at
forholdet mellom barnevernsinstitusjon og innvandrerforeldre er et
spesielt problematisk punkt. Det er svært lite kontakt. Problemene i
kommunikasjonen mellom nederlandske barnevernarbeidere og
foreldre fra flere innvandrermiljøer er spesielt knyttet til ulike
oppfatninger av nytten av ”autoritet”. Den individorienterte, liberale
stilen i Nederland framstår ikke som ikke umiddelbart formålstjenlig
for mange innvandrerforeldre til barn med atferdsvansker. Mye av
problemene antas å kunne skyldes at barnevernarbeidere og
innvandrerforeldre ikke deler synet på det de oppfatter som de
NIBR-rapport: 2007:10
189