leses her - Fritid For Alle

52
om utilsiktede konsekvenser av kulturfokus). Likeledes er det lettere å
arbeide kultursensitivt med kulturkompetanse enn uten.
Kultursensitivitet og kulturkompetanse vil kunne være nyttig i
arbeidet med å komme fram til en felles forståelse mellom barnevernet
og familiene om hva problemet er og hva som bør gjøres. Et barnevern
med kulturell kompetanse og sensitivitet vil kunne ha lettere for å
kommunisere med klientene, og sannsynligvis også gjøre det lettere
for klientene å kommunisere med barnevernet.
Kulturkompetanse vil også være til hjelp i barnevernets arbeid med å
finne fram til løsninger. Hvis man ønsker å bruke familiens nettverk,
vil det være nødvendig å vite litt om hva slags familie- og slektskapsstrukturer
familien inngår i. Fjerne slektninger kan tenkes å være nære
i praksis når det gjelder hva de anser som naturlig og hva som
forventes av dem. Nære slektninger kan hos noen etniske grupper ha
tradisjoner for å stille opp i visse situasjoner, slik meksikanske mødre
gjerne gjør når døtrene deres skal ha barn (Sherraden and Barrera
1996b).
Når kultursensitivitet og kulturkompetanse trekkes fram som en
tilnærmingsmåte til barnevern, er det gjerne knyttet til den ikkevestlige
innvandringen. Det kan likevel være grunn til å minne om at
disse ferdighetene også kan brukes på etnisk norske forhold, både
overfor grupper som befinner seg på siden av det gjengse, men også
for å bli mer bevisst på særtrekkene ved ”majoritetskulturen”. Ofte er
vi så komfortable med verdensanskuelsen vår at vi forveksler den med
virkeligheten, slik en US-amerikansk psykiater med flerkulturelt
barnevern som spesialfelt, uttrykker det (Lieberman 1990).
En slik tilnærming kan gi ny innsikt, og i tilegg kan det bidra til å
motvirke en tendens til at alle forhold ved ikke-vestlige innvandrere
blir tilskrevet kultur. Akkurat som for etniske nordmenn er tilværelsen
for innvandrere preget av ikke bare kulturelle forestillinger, men
naturligvis også av sosio-økonomiske forhold, slik det er gjort rede for
ovenfor.
Til kultursensitiviteten hører ferdigheten i å forholde seg ”passende” i
ulike situasjoner. Dermed er kompetansen ikke gitt som resultat av
innlærte kunnskaper alene, men blir til i konkrete situasjoner og
gjennom løpende tolking av hva som er passende og ikke. Kulturell
identitet både for enkeltpersoner og grupper har en nokså stabil kjerne,
men varierer avhengig av konteksten. Sensitivitet i interkulturelle
sammenhenger stiller store krav til evnen til å reflektere over egen
kultur (individuell og kollektiv). Man må kunne se på sitt eget system
av regler og normer som ett av flere mulige og legitime. Dermed blir
NIBR-rapport: 2007:10