leses her - Fritid For Alle

Galal (2002) og Berg og Audestad (2006) representerer de eneste
undersøkelsene som fokuserer på klientenes erfaringer med tolk (Galal
and Galal 2002). Studiene viser hvordan både tolkens fremtoning og
øvrige rollerepertoar er av avgjørende betydning for klientenes tillit til
vedkommende (ikke minst i form av gruppetilhørighet og etnisk
bakgrunn).
I norske domstoler skal tolken ideelt sett ha en rendyrket tolkerolle.
Rettsforhandlinger i straffesaker konstitueres av aktører i rene roller
og ikke rollekombinasjoner: Kulturell bakgrunnskunnskap og
kontekstforståelse skal evt. innhentes gjennom bruk av sakkyndige
(dette behovet kan i noen grad dekkes gjennom utspørring av tiltalt,
fornærmede og vitner). Det vil si at rollen som kulturoversetter også er
spesialisert (i den grad kulturelt sakkyndige benyttes overhodet, se
Gotaas 2000). 21 Det er antakelig et poeng at mye av oppmerksomheten
omkring profesjonalisering av tolkerollen har sitt utgangspunkt i uklar
og dårlig rolleutførelse nettopp i rettssystemet (jfr. 5.4).
Samtidig med denne spesialiseringen og profesjonaliseringen av
tolkerollen, foregår det en utvikling av ”hybridroller”; roller hvor
språklig og kulturell oversettelse kombineres. I helsesektoren og ulike
former for sosialt arbeid, både nasjonalt og internasjonalt, er det en
stigende erkjennelse av behovet for et støtte- og formidlingsledd
mellom etniske minoriteter og offentlige instanser. Såkalt link-work
ser ut til å være særlig utviklet i helsesektoren: I Belgia har man
evaluert en prøveordning ”Intercultural Mediation in Health Care”
med såkalte ICM (Intercultural mediators) i den flamske delen av
landet (Nierkens m.fl.2002). I Canada har man ”Culture brokers”,
”Health advocates” i Storbritannia, og ulike ”Translator projects” i
USA (Nierkens, Krumeich et al. 2002). Fra Chands artikkel (referert i
underkapittel 5.4), refereres det til såkalte familiestøttearbeidere
(Family Support Workers) i Storbritannia (se nærmere omtale i
kapittel 6.2.2). Fremveksten av ulike typer oversetter- og kontaktleddroller
er derfor del av en internasjonal utvikling (Nierkens,
Krumeich et al. 2002; Korbøl 2004).
I Norge har sosiologen Aud Korbøl ved NAKMI utarbeidet en
foreløpig oversikt over det hun kaller ”linkarbeid” i Oslo hvor denne
typen arbeid drives ved fire ulike instanser (se nærmere omtale i
21 I rettssalen er det én posisjon/ oppgave for hver av aktørene; forsvarer,
aktor, dommer, tolk, sakkyndig, vitner og ikke minst tiltalt og fornærmet.
Poenget er at roller ikke kan kombineres, selv om det er empiriske eksempler
på at det gjøres i praksis, for eksempel ved at vitne delvis kan fungere som
kulturoversetter/sakkyndig uten at opplysninger verifiseres (Gotaas 2000).
NIBR-rapport: 2007:10
129