leses her - Fritid For Alle

si noe om virkninger. Endelig må den tilfredsstille grunnleggende krav
til vitenskapelighet.
Litteratursøkene har vært brede både med hensyn til emneord og type
studie. Likevel er det svært få studier som fyller disse tre kriteriene.
Det er få studier av tiltak overfor etniske minoriteter som ser på
virkningene av en intervensjon. Og det er svært få undersøkelser som
tilfredsstiller de metodiske kravene. Derfor har vi valgt å ta med
bidrag som strengt tatt ikke oppfyller kravene, men som likevel kan
inneholde innsikt som kan komme til nytte i utviklingen av
barneverntiltak for etniske minoriteter.
Mangelen på studier som oppfyller kriteriene, gjør at det er begrenset
hvor langt vi kan gå i å trekke sikre konklusjoner om hvilke konkrete
tiltak som fungerer overfor etniske minoritetsgrupper.
Hvilke intervensjoner virker?
Oversikten over studier er organisert etter type tiltak, og innenfor hver
type tiltak behandles både den internasjonale og den skandinaviske
litteraturen. Vi opererer med tre hovedgrupper av tiltak:
• Tiltak mens barna bor hjemme
• Plassering utenfor hjemmet
• Tiltak for å øke kompetansen i det flerkulturelle barnevernet
Tiltak mens barna bor hjemme omfatter besøkshjem og avlastningstiltak,
linkarbeidere og hjemmekonsulenter, nettverksarbeid og
familieråd (Family Group Conference), foreldre- og skolefokuserte
tiltak (Head Start, Incredible Years og Familias Unidas), familiebevarende
tiltak, multi-systemisk terapi (MST), wraparound, parent
management training/ PMT Oregon-modellen (PMT = Parent
Management Training), ICDP og primærforebyggende tiltak (for
eksempel kvinnegrupper).
Som det framgår, består denne gruppa av nokså uensartede tiltak.
Noen av dem er store, internasjonalt anerkjente, gjennomevaluerte og
velutprøvde programmer. Felles for alle tiltakene er at det har vært lite
forskning på hvordan de fungerer overfor etniske minoriteter. Andre
er mindre utbredt, men av interesse her fordi de har spesiell relevans
for flerkulturelt barnevern.
Familieråd er blitt brukt i økende utstrekning i det norske barnevernet
de siste ti årene. Siden denne metoden har utspring i en kollektiv
familietradisjon, har den ofte blitt antatt å være velegnet for ikke-
NIBR-rapport: 2007:10
11