leses her - Fritid For Alle

68
partikularisme” (Costa-Lascoux 2001), hver og en i sin kategori –
tamil, maghrebiner, tyrker.
Stéphane Bonnéry tar for seg de siste årenes økte fokus på etnisitet i
den franske skolen og retter et kritisk søkelys på effektene. Tidligere
var man primært opptatt av sosio-økonomisk bakgrunn og utdanningsnivå
i foreldrehjemmene når man diskuterte læringsproblemer og
skulking. Nå tolkes stadig oftere problemer i lys av etnisitet, og
elevene selv bruker dette begrepet for å forklare hvorfor de avviser
skolen (Bonnéry 2006).
Bonnéry sier at unge fra nylig innvandrede familier med lav og
alminnelig sosial status – eller som han sier selv ”av folket” –
objektivt er hyppigere ofre for ulik behandling og diskriminering. Når
ungdommene oppfatter denne undertykkelsen gjennom etniske
begreper og kategorier, fører det gjerne til at de gjør ulikheten til noe
”substansielt” i den forstand at de ser for seg to ”klaner” som står opp
mot hverandre – svarte, arabere, innvandrere mot hvite og franskmenn.
Det faktum at dominansen er resultatet av sosiale forhold, som
igjen er historisk konstruert, blir borte fra oppmerksomheten. Det at
det også finnes hvite som er undertrykt, kommer bort. Når de unge
oppfatter seg som tilhørende en etnifisert kategori og samtidig
oppfatter skolen som en institusjon for og av en annen etnifisert
kategori (”de hvite”) blir det nærliggende å avvise den fullstendig.
Margaret Boushel (Boushel 2000) siterer B. Mayall som i en artikkel
om flerkulturelt barnevern advarer mot essensialistiske antakelser som
beskriver disse som ideen om at det finnes
finite sets of characteristics associated with that group,
which can then be described and enlisted to understand a
person’s behaviour, beliefs and problems.
Tormod Øia (Øia 2003) viser i sin studie – ”Innvandrerungdom –
kultur, identitet og marginalisering ” – at årsakene til asosial atferd
blant etnisk norsk ungdom og innvandrerungdom er de samme. Det at
innvandrerungdom befinner seg i et krysspress mellom ulike kulturer,
viser seg å ha liten betydning. Det som derimot spiller en rolle, er
spesifikke forhold som mangel på sosial kontroll (formell så vel som
uformell), svak kommunikasjon og samhandling i familien,
subkulturelle verdier knyttet til ungdomskulturen. Kulturell bakgrunn
kan likevel ha en betydning for reaksjonene på ulike typer
belastninger, skriver Øia (mer om dette i kapittel 7.1.1).
Nå gjelder vel ikke problemet med at forklaringsmodellen går forut
for barnet bare for innvandrere. Det samme vil nok kunne sies der
NIBR-rapport: 2007:10