leses her - Fritid For Alle

192
informantmaterialet brukes i flere artikler fremstår tendensene som
mer entydige enn det kanskje er grunnlag for.
Studie: Personal and Racial/Ethnic Identity Development and
Enhancement Program (USA)
Negative selvbilder blant sosialt utsatte etniske grupper gir ekstra
problemer for barn tilhørende disse gruppene som er plassert utenfor
hjemmet. I USA er et sted mellom 35 og 85 prosent av ungdommene
under omsorg plaget av emosjonelle forstyrrelser. Personal and Racial
Ethnic Identity Development and Enhancement Program, som forkortes
PRIDE, og som ikke må forveksles med opplæringsprogrammet
for fosterfamilier av samme navn, tar sikte på å fremme positive
selvbilder blant etnisk marginaliserte ungdommer (afro- og latinamerikanske
ungdommer). Programmet er undersøkt av Antonette K.
Yancey (Yancey 1998).
Yancey skriver at det har vært en økende erkjennelse i USA av at
gjenforening med den opprinnelige familien for de fleste ungdommer
under omsorg er urealistisk. Mye av forberedelsen på livet som
voksne har vært nyttige kurs i hvordan man holder orden på en
husholdning og hvordan man opptrer i jobbintervjuer. Lite har vært
gjort omkring ungdommenes mentale helse. Yancey bemerker at det
er gjort få studier av intervensjoner rettet mot denne typen problemer.
Racial Ethnic Identity Development and Enhancement Program
(PRIDE) ble utviklet og utprøvd ved et større barnevernskontor i New
York. Intervensjonen tar sikte på å skape bedre selvbilder blant etnisk
minoritetsungdom, som er plassert i såkalte ”residential group
homes”. PRIDE er ikke det eneste programmet med et lignende siktemål.
Andre modeller (som Big Brother/Big Sister) er fadderordninger/
veiledning (mentoring) med et én-til-én-forhold mellom veileder og
ungdom. Andre opplegg er såkalte karriere-dager, der ungdommene
kan få råd og vink fra folk som har lyktes. Mens én-til-én-modellen
ofte er urealistisk på grunn av mangel på frivillige ressurspersoner,
mangler karriere-dagen kontinuitet. PRIDE legger seg et sted mellom
disse to modellene.
PRIDE ble prøvd ut blant ungdommer i seks ungdomshjem, der hvert
hjem har et sted mellom sju og 20 gutter eller jenter (hjemmene er
ikke kjønnsblandet). Rollemodeller blant afroamerikanske, latinamerikanske
eller asiatisk-amerikanske yrkespersoner ble bedt om å stille
opp tre til fire timer hver fjerde til sjette måned.
Programaktivitetene bestod av tre komponenter: 1) Månedlige møter i
ungdomshjemmene med rollemodellen. Samtaler, audiovisuelle
NIBR-rapport: 2007:10