leses her - Fritid For Alle

alvorlige fødselskomplikasjoner (Vangen, Hoffmann et al. 2006).
Vangen et al. peker på at de kirurgiske inngrep som skal til for å fjerne
eller redusere slike komplikasjoner er enkle å utføre, men fordi
kjønnslemlestelse er sterkt følelsesbelagt, sensitivt og tabuisert tema,
er samtalene i forkant av inngrep, samt i oppfølging etterpå svært
viktig. Det er opprettet et eget behandlingstilbud til omskårne kvinner.
På initiativ fra Sosial- og helsedepartementet er det ved kvinneklinikkene
på hvert regionsykehus oppnevnt en person med ansvar for
å fordype seg i spørsmål knyttet til omskjæring og medisinske
komplikasjoner. Disse personene utgjør et nasjonalt faglig nettverk. I
2004 ble i alt 60 kvinner med somalisk bakgrunn behandlet for
kroniske plager som følge av kjønnslemlestelse her i landet.
Behandling som følge av fødselskomplikasjoner kommer i tillegg
(Vangen et al 2006). Vangen et al understreker at feltet er svært
sensitivt og krever sosiokulturell kompetanse hos behandlende
helsepersonell. Det er derfor viktig at behandlingstilbudet til disse
kvinnene er på få hender slik at det blir mulig å bygge opp medisinsk
så vel som sosiokulturell kompetanse. Slike erfaringer bør trolig ha
implikasjoner for organiseringen av arbeidet med bekjempelse av
kjønnslemlestelse innenfor de sosiale tjenestene.
Informasjon, dialog og holdningspåvirkning
Omskjæring av kvinner strider mot norsk og internasjonal lov. En
oversikt over lovverk i ulike land, samt relevante internasjonale
konvensjoner finnes på www.euronetfgm.org/. Her finnes også en
oversikt over offentlig finansierte/støttede tiltak, samt frivillige
organisasjoner som arbeider med bekjempelse av kjønnslemlestelse i
europeiske land. Oversikten er utarbeidet av EU-kommisjonen under
Daphne-programmet, i samarbeid med tre sentrale slike
organisasjoner.
Begrepet ”omskjæring” er i offisiell språkdrakt byttet ut med
”lemlestelse”. Mens det første gir assosiasjoner til akseptert praksis
om fjerning av forhud på gutters penis, gir det andre klare
assosiasjoner til forbrytersk virksomhet, som bør fordømmes.
Vangen et al (2006) peker på at tersklene for å søke behandling for
kroniske komplikasjoner er høy for de kvinnene det gjelder. Den blir
enda høyere om de møtes med en fordømmende holdning. Almroth et
al hevder at det å innta en fordømmende holdning vil virke mot sin
hensikt når målet er å bringe praksis med kjønnslemlestelse til opphør
(Almroth, Almroth-Berggren et al. 2001). Almroth et al viser fra egne
studier i Sudan at unge foreldre i større og større grad stilte spørsmål
ved omskjæring, og at flere bestemte seg for å avstå fra tradisjonen.
NIBR-rapport: 2007:10
277