leses her - Fritid For Alle

gruppe. Dessuten medfører sterk kulturtilpasning en fare for at
hjelperne ikke ser barna og foreldrene og deres spesifikke, særegne
problemer. Nyttig innsikt ville kunne komme ut av en systematisk og
metodisk velfundert sammenligning av institusjoner som praktiserer
aktiv kulturtilpasning med institusjoner der betydningen av kulturelle
faktorer nedtones.
Så langt finnes det få metodisk holdbare studier av virkningen på barn
og unge med etnisk minoritetsbakgrunn av institusjonsopphold. Det
finnes studier som nokså usystematisk viser til erfaringer fra feltet. De
tyder på at det er til dels store konflikter mellom innvandrerforeldrene
og institusjonene, noe som skyldes ulike syn på barneoppdragelse.
Noen studier har undersøkt ungdommers egen grad av tilfredshet med
institusjonsopphold, men tilfredshet er ikke noe godt mål på virkning.
11.3.4 Kunnskap om tiltak for å øke kultursensitiviteten
i flerkulturelt barnevern
Det er utviklet en rekke metoder for å øke kultursensitiviteten i det
flerkulturelle barnevernet, og i denne kunnskapsoversikten utgjør de
en egen gruppe tiltak. De kan deles inn i fire typer: a) etnisk matching,
b) tilpasning av skjemaer og andre hjelpemidler, c) utvikling av
modeller for gode møter og d) tilpasning av metoder og programmer i
mer ”kollektivistisk” lei.
Etnisk matching (samsvar mellom behandlerens og klientens etniske
bakgrunn) er et tiltak som nevnes i flere sammenhenger når temaet er
flerkulturelt sosial arbeid. Noen studier har konkludert med at effekten
av slik matching er god, men studiene viser kun til klientenes tilfredshet,
og undersøker ikke virkninger over tid for barn og familier som
matches etnisk med barnevernsarbeideren. Riktignok kan etnisk
matching tenkes å bidra til god kommunikasjon mellom barnevernsarbeider
og klient fordi klienten ser at også ”våre folk” jobber
innenfor barnevernet. Bildet er imidlertid ikke entydig. I litteraturen
blir det vist til tilfeller der klienten føler seg beklemt av at barnevernsarbeideren,
eller tolken, tilhører samme etniske gruppe og miljø.
Det kan være relevant å vise til distinksjonen mellom emisk og etisk
forståelse. Emisk forståelse deles av folk med lignende kulturbakgrunn,
og etisk kompetanse baserer seg på analytiske teknikker.
Den profesjonelle behandleren trenger å kunne transformere emisk
forståelse til etisk.
NIBR-rapport: 2007:10
305