01.05.2013 Views

Berit Zachrisen

Berit Zachrisen

Berit Zachrisen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

evne til planlegging og valg og evne til å kunne kommunisere og representere<br />

sine handlinger overfor andre. Det er dette som i senere tid har blitt kalt<br />

‘metakognisjon’.»<br />

Både i High/Scope-programmet og i Broströms rammelek legges det vekt på<br />

planleggingsfasen. Planlegging av egen aktivitet og egne læringsstrategier ble<br />

i følge Bråten (1996) regnet som en metakognitiv aktivitet. En annen<br />

metakognitiv aktivitet var evaluering. High/Scope-programmet skiller seg ut<br />

fra både Pramlings og Broströms metoder ved sin bruk av en gjenkallingsfase<br />

etter endt arbeidsøkt.:<br />

«Når planlegging og utførelse følges av gjenkalling, kan barna bygge<br />

videre på hva de har gjort og lært, og huske det til neste gang de<br />

planlegger en aktivitet. At barna gjenkaller i en gruppe, kan også<br />

gjøre at de får ideer fra hverandre som de vil huske senere. Det er<br />

mulighet for barna å dele erfaringer med hverandre. Derved lærer de<br />

av hverandre, og også av hvordan andre beskriver sine aktiviteter.»<br />

framholder Rye (1987 s. 78).<br />

Å utvikle evne til planlegging og til å se seg selv som et aktivt kognitivt<br />

individ som er opphav til egne kognitive aktiviteter, var i følge Flavell (1987)<br />

viktig for utvikling av metakognisjon. High/Scope metoden synes å stimulere<br />

begge disse utviklingstrekkene.<br />

Birkemo (1992 s. 6) trakk fram tre komponenter i akademisk læring: I)<br />

kognitive operasjoner eller ferdigheter II) kunnskap og III) styringsprosesser.<br />

High/Scope programmet synes i hovedsak å gripe fatt i punktene I og III. Men<br />

kunnskapskomponenten er representert bl.a. i den begrepstreningen som<br />

foregår. Det er her i hovedsak snakk om begreper med betydning for de<br />

naturvitenskapelige fagene.<br />

Hundeide (ibid.) trekker i sin drøfting av High/Scope programmet fram<br />

israeleren Reuven Feuerstein og hans begrepet ‘mediert erfaring’.: «Det er<br />

ikke nok, sier Feuerstein, å håpe på at barnet er aktivt når det får frihet til<br />

valg; det kreves aktiv tilrettelegging og ‘framing’ fra omsorgsgivernes side<br />

dersom barna skal bli deltakere i det kulturelle fellesskap som vi har bygget<br />

opp gjennom tusener av år.» (Ibid. s. 44.)<br />

103

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!