Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
evne til planlegging og valg og evne til å kunne kommunisere og representere<br />
sine handlinger overfor andre. Det er dette som i senere tid har blitt kalt<br />
‘metakognisjon’.»<br />
Både i High/Scope-programmet og i Broströms rammelek legges det vekt på<br />
planleggingsfasen. Planlegging av egen aktivitet og egne læringsstrategier ble<br />
i følge Bråten (1996) regnet som en metakognitiv aktivitet. En annen<br />
metakognitiv aktivitet var evaluering. High/Scope-programmet skiller seg ut<br />
fra både Pramlings og Broströms metoder ved sin bruk av en gjenkallingsfase<br />
etter endt arbeidsøkt.:<br />
«Når planlegging og utførelse følges av gjenkalling, kan barna bygge<br />
videre på hva de har gjort og lært, og huske det til neste gang de<br />
planlegger en aktivitet. At barna gjenkaller i en gruppe, kan også<br />
gjøre at de får ideer fra hverandre som de vil huske senere. Det er<br />
mulighet for barna å dele erfaringer med hverandre. Derved lærer de<br />
av hverandre, og også av hvordan andre beskriver sine aktiviteter.»<br />
framholder Rye (1987 s. 78).<br />
Å utvikle evne til planlegging og til å se seg selv som et aktivt kognitivt<br />
individ som er opphav til egne kognitive aktiviteter, var i følge Flavell (1987)<br />
viktig for utvikling av metakognisjon. High/Scope metoden synes å stimulere<br />
begge disse utviklingstrekkene.<br />
Birkemo (1992 s. 6) trakk fram tre komponenter i akademisk læring: I)<br />
kognitive operasjoner eller ferdigheter II) kunnskap og III) styringsprosesser.<br />
High/Scope programmet synes i hovedsak å gripe fatt i punktene I og III. Men<br />
kunnskapskomponenten er representert bl.a. i den begrepstreningen som<br />
foregår. Det er her i hovedsak snakk om begreper med betydning for de<br />
naturvitenskapelige fagene.<br />
Hundeide (ibid.) trekker i sin drøfting av High/Scope programmet fram<br />
israeleren Reuven Feuerstein og hans begrepet ‘mediert erfaring’.: «Det er<br />
ikke nok, sier Feuerstein, å håpe på at barnet er aktivt når det får frihet til<br />
valg; det kreves aktiv tilrettelegging og ‘framing’ fra omsorgsgivernes side<br />
dersom barna skal bli deltakere i det kulturelle fellesskap som vi har bygget<br />
opp gjennom tusener av år.» (Ibid. s. 44.)<br />
103