Berit Zachrisen

126
b) Per var flink til å finne rare ting og huske hvor han hadde sett ting.
Trengte barna noe i leken ba vi dem bli med oss til Per og spørre han.
(Etterhvert oppsøkte de han på egen hånd.)
c) Per kombinerte lekemateriell på spesielle måter og vi lot han vise fram
og fortelle om dette i samlingsstunden.» (Ibid. s. 55-56.)
Barnas holdninger til Per forandret seg litt etter litt. Etter hvert ble han ønsket
i leken for sin egen skyld. Og dess mer han fikk være med å leke dess
dyktigere lekekamerat ble han. Utfordringen for de voksne var å finne og
synliggjøre de sidene ved Per som kunne være positive i de andre barnas
øyne. «Barn trenger konkret å oppleve at alle har noe å bidra med.» skriver
Røtnes (ibid.).
Det ble ovenfor framholdt at de forskjellige funksjonene ga ulike erfaringer
og ulik læring. Men også blant barna som velger skuespillerfunksjonen vil det
oppstå ulikheter mht. hvilke erfaringer de høster av leken. En rolle som hund
gir andre erfaringer enn en rolle som snekker eller bakfunksjonær.
V) Lærerens rolle i leken
Va) Grad av voksenstyring i leken varierer med lekeform
Både Borg og Strøm synes å være forsiktige med å gå inn i barnas rollelek.
Ruud og Rønningen er mer uklare mht. sine roller i rolleleken. De uttaler at de
tar del i barnas lek, men poengterer ikke om lek her også innbefatter rollelek.
Borg og Strøm befinner seg innenfor god vekstpedagogisk tradisjon når de ser
på rolleleken som primært barnas arena. 40 Men dette synet har som nevnt også
blitt utsatt for sterk kritikk. Bl.a. har Åm (1984 og 1989) satt spørsmålstegn
ved om det er riktig av pedagogen å stille seg på sidelinjen i forhold til
rolleleken. «Redselen for at den voksne skal fungere undertrykkende på barns
initiativ og frihet i leken, kan lett føre til at vi ikke ser de mulighetene som
ligger i vår rolle som pedagoger. Erfaringer viser at det er mulig å kombinere
40 Man har bl.a. støttet seg til Freud-Erikson-tradisjonen. Som det framkommer i kap. 3, har
den psykoanalytiske skolen vektlagt rollelekens betydning for bearbeiding av
psykiske forhold. Den voksne blir i denne sammenhengen tildelt rollen som
miljøtilrettelegger og observatør. Også Piaget står for dette synet.