Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
testerna i andra klass, i alla fall inom de kunskapstester som vi genomfört.»<br />
(ibid. s. 178.)<br />
4.1.1. Drøfting<br />
Pramling har som nevnt, hatt en spesiell interesse for metakognitive aspekter<br />
ved barns tenkning. Det hersket en viss uklarhet mht. hvordan begrepet<br />
metakognisjon skulle defineres/forstås. En vanlig forståelse var at det<br />
refererte til kunnskap om og kontroll av eget kognitivt system. Begrepet viste<br />
til en kunnskapsside og en handlingsside. Det var mange tradisjoner og skoler<br />
innenfor det metakognitive feltet. Pramling assosierte seg til den<br />
fenomenografiske. I følge Birkemo (1992 s. 24), er denne tradisjon mer<br />
opptatt av kunnskapssiden enn handlingssiden ved fenomenet. Det er ulikt syn<br />
på om metakognisjon er en fast egenskap/kapasitet hos barnet, eller om barns<br />
metakognitive evner vil kunne variere fra situasjon til situasjon. Den<br />
fenomenografiske tradisjonen har et relasjonelt perspektiv på barnets<br />
metakognitive evner. Hvordan barnet tenker vil i stor grad være<br />
situasjonsbestemt.<br />
Som tidligere nevnt, delte Flavell (1987) metakognitiv kunnskap inn i tre<br />
kategorier: A) Kunnskap om personvariabler, B) kunnskap om<br />
oppgavevariabler, og C) kunnskap om strategivariabler.<br />
Handlingskomponenten ved metakognisjon hadde å gjøre med de<br />
selvregulerende mekanismene som en benyttet når en forsøkte å lære noe eller<br />
løste problemer. Eksempel på slike metakognitive aktiviteter var planlegging,<br />
prediksjon, overvåkning, testing, revidering, sjekking og evaluering.<br />
Pramlings ide var at pedagoger bør forsøke å utvikle mer grunnleggende<br />
tankestrukturer hos barna. Pedagogen skulle forsøke å få barna til å reflektere<br />
over I) egen læring, II) grunnstrukturene i innholdet og III) innholdet. Punkt I<br />
griper fatt i barnas kunnskap om eget kognitivt system. Pramling henter her et<br />
begrep fra Dahlgren og Olsson (1985); metakognitiv samtale. Samtalens mål<br />
er å bevisstgjøre barna på egne læringsstrategier.<br />
Dersom en sammenlikner Flavells presisering av metakognisjonsbegrepet<br />
med Pramlings punkt I, synes hennes metakognitive samtale å berøre alle<br />
delkomponentene under kunnskapsaspektet ved metakognisjon. Å reflektere<br />
over egen læring vil påvirke ens oppfatning av egne kognitive prosesser.<br />
Videre vil det gi barn forståelse for at det en skal lære har ulik karakter og at<br />
dette må få konsekvenser for hvordan en angriper oppgaven. Og til slutt vil<br />
66
Change language