Berit Zachrisen

More documents

Recommendations

Info

kunnskaper og ferdigheter til å utføre den praktiske jobben, og nok sosiale ferdigheter til å samordne aktiviteten. I førsteklassen til Ree og Urdahl, synes det verken å være nok prestasjonsferdigheter til å mestre suppekokingen, eller nok sosiale ferdigheter til å samordne aktiviteten i en større gruppe, uten støtte av en voksen. I 3. klasse derimot var ferdighetene på begge felt gode nok til å mestre vanlig samlek. Ferdighetene i spikking var imidlertid mer mangelfulle. 152
Tigern: Hvorfor leker vi aldri fred istedenfor krig? Tommy: Fordi vi mangler forbilder 6. HVORDAN KAN LEK DEFINERT SOM EN AVGRENSET VIRKSOMHET INTEGRERES I SMÅSKOLENS PEDAGOGIKK, OG HVILKEN VERDI KAN DENNE FORMEN HA? I småskolealder finner en både konstruksjonslek, funksjonslek, rollelek og regellek. Regelleken er den sist ankomne og dukket opp ved 6-7 års alderen. Etter hvert overtar regelleken den sentrale plassen som rolleleken hadde tidligere. Leontjew innførte i tillegg en lekeform han kalte grenselek. Denne ble plassert mellom rollelek og regellek, og blomstrer i overgangen førskolealder - skolealder. Skillet mellom lek og ikke-lek kunne i følge Piaget, ofte være vanskelig å trekke. Det avgjørende var størrelsesforholdet mellom assimilasjon og akkomodasjon. Når de assimilative prosessene var dominerende kunne aktiviteten betegnes som lek. Men det varierte hvor dominerende de assimilative prosessene var. Regellek og konstruksjonslek hadde et sterkere innslag av akkomodative prosesser enn rollelek. Spesielt i overgangen til skolealder syntes innslaget av akkomodasjon å være økende, også i symbolleken. Piagets observasjon av hvordan barnet T’s lek utviklet seg fra 5- 6 til 11 års alderen, viste dette. Da de to elveåringene iscenesatte historiske hendelser ved hjelp av små kosedyr, var kravet til realisme i leken sterkt. Barna la stor vekt på at deltaljene i de ulike scenene skulle være korrekte. Leken kalte Piaget symbollek av enkleste slag. Piaget mistenkte barna for i hovedsak å være motivert av ønsket om å arbeide sammen med en kamerat. Men leken tilførte aktiviteten glede. Aktiviteten hadde samtidig klare intellektuelle og kreative innslag. Leontjew (1977) påpekte, som nevnt, at læringsmotiv først oppstår i lekevirksomheter. Enerstvedt (1988) viste at barn i småskolealder i hovedsak ble motivert av en overgangsform mellom leke- og læremotivasjon. Skolen måtte ta hensyn til dette hevdet han, og samtidig forsøke å stimulere utviklingen av barnas læremotivasjon. Broströms (1995) svar på disse utfordringene var utviklingen av rammelek. Rammeleken har med Piagets begreper, sterke akkomodative innslag. Men det er også en lek hvor pedagogen bevisst kan fremme læremotiv. Utprøvingen av rammelek ved 153
Page 1 and 2:
Berit Zachrisen Når leken blir sko
Page 3:
Tittel: Når leken blir skolemoden
Page 7:
FORORD Prosjektet «Når leken blir
Page 10 and 11:
4.5. HIGH/SCOPE 98 4.5.1. STUDIER A
Page 12 and 13:
en dimension av hvilken sorts aktiv
Page 14 and 15:
Hvordanspørsmålet i første under
Page 16 and 17:
16 Virkeligheten skulle liknet mer
Page 18 and 19:
som hindrar förståelse och leder
Page 20 and 21:
vi føler at vi forstår en tekst,
Page 22 and 23:
ena sidan Hans-Georg Gadamer och he
Page 24 and 25:
diskusjon om lekens verdi og plass
Page 26 and 27:
knyttet til en bestemt situasjon de
Page 28 and 29:
Ericksons metode må sies å ta til
Page 30 and 31:
verdifullt. Den gir ved dette et me
Page 32 and 33:
kontakt med aktørene under utprøv
Page 34 and 35:
arnets leg er imidlertid under kraf
Page 36 and 37:
2.1.1. En lekende holdning og en pa
Page 38 and 39:
Smith og Vollstedt (1980) fant at d
Page 40 and 41:
e-aktiv læring. Videre skolelærin
Page 42 and 43:
At eksisterende kunnskap er viktig
Page 44 and 45:
4. Strategic thinking. En dyktig el
Page 46 and 47:
46 Tommy: Jeg er blitt manipulert,
Page 48 and 49:
3.2. Piagets syn på lek i småskol
Page 50 and 51:
Hvordan lek i overgangen til skolea
Page 52 and 53:
52 and accommodation, play begins a
Page 54 and 55:
Til tross for at Vygotsky mener at
Page 56 and 57:
Fra 7 års alderen tar læringen ov
Page 58 and 59:
characteristic of sociodramatic pla
Page 60 and 61:
Leketeoriene som her er redegjort f
Page 62 and 63:
perspektiv, gir informasjon om barn
Page 64 and 65:
papp». (Pramling ibid.) Det blir a
Page 66 and 67:
testerna i andra klass, i alla fall
Page 68 and 69:
Pramling kommenterer i liten grad a
Page 70 and 71:
70 «Successful learners can reflec
Page 72 and 73:
4.2. Barns möte med skolans värld
Page 74 and 75:
ätt och inte fel, att inte prata f
Page 76 and 77:
76 med en vekselvirkning mellom per
Page 78 and 79:
Leontjews hypotese bygger i følge
Page 80 and 81:
virksomhetsmotiv.» skriver Enerstv
Page 82 and 83:
Enerstvedt forsøker avslutningsvis
Page 84 and 85:
men produktet ligger fremdeles i pr
Page 86 and 87:
Planleggingsprosessen går over fle
Page 88 and 89:
virksomhet. Barnets motiv for virks
Page 90 and 91:
uttrykke oss, men også i følge Vy
Page 92 and 93:
utviklingen av en dreiebok for leke
Page 94 and 95:
oppslukt og nærværende. 31 Person
Page 96 and 97:
indre område er menneskets psykoso
Page 98 and 99:
4.5. High/Scope High/Sope er et kog
Page 100 and 101:
Planlegge og fullføre det en har p
Page 102 and 103: models help children get ready for
Page 104 and 105: Feuersteins ideer er en av hjørnes
Page 106 and 107: 106 Tommy: Når noen oppdager noe,
Page 108 and 109: 108 prosjekter, temaer osv. Nå har
Page 110 and 111: Borg gir også eksempel på hvordan
Page 112 and 113: 112 gang? Lekse til neste gang: fin
Page 114 and 115: IV) Barnas deltakelse og roller i l
Page 116 and 117: Ruud og Rønningen sa det slik: Det
Page 118 and 119: IIb) Det synes å være vanligere
Page 120 and 121: modeller og symboler inn i forbered
Page 122 and 123: gi mer genuine opplevelser av stede
Page 124 and 125: IV) Barnas deltakelse og roller i l
Page 126 and 127: 126 b) Per var flink til å finne r
Page 128 and 129: Vb) Lærerne tar rollene som lekeka
Page 130 and 131: 5.2. Presentasjon og drøfting av d
Page 132 and 133: 132 planer om at vi skulle innom de
Page 134 and 135: Etter endt opplegg gjorde Bergundha
Page 136 and 137: 136 Et barn i nærheten spør: «Hv
Page 138 and 139: Og jeg trur og at det hadde en veld
Page 140 and 141: 140 du altså? Guri meg.» Han krø
Page 142 and 143: Et kartotek kan illustrere for unge
Page 144 and 145: Moyles (1996) hevdet at forholdet m
Page 146 and 147: Rammeleken i Ree og Urdahls prosjek
Page 148 and 149: c) Egenskaper ved forbildet. Dess m
Page 150 and 151: Den voksne lederen på kurstedet fu
Page 154 and 155: Messenlia skole, ga flere eksempler
Page 156 and 157: l.a. Erikson så det, var denne lek
Page 158 and 159: Planleggingsfasen syntes også å k
Page 160 and 161: opplevelsene blir av stor betydning
Page 162 and 163: og forståelse for hvordan de ulike
Page 164 and 165: Ved Messenlia skole arbeidet barna
Page 166 and 167: Bandura og Walters (1963, ref. fra
Page 168 and 169: Ved rammeleken på Messenlia skole
Page 170 and 171: seg til fiksjonen, og leken skal f
Page 172 and 173: Broström ikke omtalte. Hengivelse
Page 174 and 175: ytre, essensielle mål, men bare fo
Page 176 and 177: Som Apter påpekte var den parateli
Page 178 and 179: 7.2. Sammenfatning Lek blir ofte se
Page 180 and 181: Som påpekt av Bergundhaugen m.fl.
Page 182 and 183: annektere leken på skolens premiss
Page 184 and 185: LITTERATURLISTE Ajdarova, Lada (198
Page 186 and 187: Broström, Stig (1996b). Rammelek i
Page 188 and 189: Francis (1982). Learning to read. L
Page 190 and 191: Kruuse, Emil (1996). Kvalitative fo
Page 192 and 193: Qvarsell, Birgitta (1987). Skolebar
Page 194 and 195: Smith, P.K. & R. Vollestedt (1985).
Page 196 and 197: Winnicott, Donald W. (1971). Lek oc
Page 198: VEDLEGG 2. INTERVJUGUIDE - UTPRØVI
show all

Berit Zachrisen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?