Berit Zachrisen

annektere leken på skolens premisser. Leken som skulle være et pustehull i en
kunnskapsorientert skole, assimileres av denne. At leken settes inn i en
læringsorientert sammenheng, er imidlertid ikke til hinder for at det også
avsettes tid til frilek - i barnehagens betydning av ordet. Og leken i
opplæringen bør alltid ha som mål å finne en form som også barna kaller lek.
En del av motstanderne av skolestart for 6-åringer uttrykte en mer generell
engstelse for intellektuell stimulering av 6-åringene. Bl.a. kom dette sterkt til
uttrykk i miljøet rundt Steinerskolen. I ‘En læreplan for Steinerskolen 1.- 12.
klasse’ (Steinerskolen 2/3 1992 s.10-11) står det:
182
«Uansett skoleslag vil skolen stille krav til konsentrasjonsevne,
utholdenhet i skoletimene, sosial evne og hukommelse som 6-åringen
ikke har, og som enkelte forskere også advarer mot å presse dem inn
i, bl.a. av rent fysiologiske grunner; hjernen er stadig under utvikling.
(…) Undersøkelser viser at ‘læringsforsprang’ innenfor det
intellektuelle felt innhentes i løpet av få år, og at de som lærer ting
tidlig, langt lettere utvikler skoletretthet senere.»
R 97 kan ikke reverseres. Og L 97 gir klare føringer for opplæringen av
småskolebarn. Det kan imidlertid argumenteres for at nettopp det å trekke
leken inn i den intellektuelle læringen skaper en læringssituasjon som mer er i
tråd med barns ‘naturlige’ måte å lære på (jfr. Enerstvedt 1988). Og at lek i
skolen kan skape en friere klasseromssituasjon hvor barnas egne innspill i
sterkere grad kan bli ivaretatt og satt pris på. På sitt beste kan slik
undervisning framstå som en dialektisk prosess hvor lærer og elever bidrar
med likeverdige innspill.
I prosjektet er det presentert to innfallsvinkler til lek, som er forsøkt behandlet
hver for seg. I realiteten har de to innfallsvinklene selvsagt mye felles. I de
fleste avgrensede lekeaktiviteter vil man forhåpentlig finne at barna har en
lekende holdning. Det så ut til å finnes et minste felles multiplum i synet på
lek hos de utvalgte leketeoriene. Og både når man tok et utenfra og et innenfra
perspektiv på lek var sentrale kriterier på at lek var til stede: late-som-om
kvalitet, positive følelsesmessige uttrykk og fleksibilitet.
Skulle man gått videre på temaet kunne det vært spennende å kartlegge hvilke
holdninger som finnes til lek blant foreldre og lærere i småskolen. Videre om
både holdninger til og bruken av lek vil forandres over tid. Arnqvist og Rodin
(1996) har sett på foresattes holdninger til virksomheten i førskole og skole.