You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Planleggingsfasen syntes også å kunne bidra til å utvikle handlingslæremotiv.<br />
Flere av barna fikk behov for å kunne lese og skrive.<br />
Men også førskoleklassen ved Messenlia skole kunne utnyttet<br />
planleggingsfasen bedre. Broström ønsket spesielt å stimulere barns<br />
planleggende aktivitet og bevissthet om egne handlinger i planleggingsfasen.<br />
Et viktig hjelpemiddel i denne sammenhengen var bruken av modeller. Et<br />
annet var utviklingen av en dreiebok for leken. Bruken av modeller utgjorde<br />
et lite, og relativt ubevisst innslag i rammeleken ved Messenlia skole.<br />
Dreiebok ble ikke brukt.<br />
Å lage en dreiebok som skisserer hovedtrekkene i leken og et høydepunkt,<br />
synes ikke uoverkommelig. Om leken tar en annen retning enn hva man<br />
planla, må dette aksepteres. Målet er ikke å binde leken, men å gi barna<br />
trening i å planlegge sine handlinger, og ved det få et mer bevisst forhold til<br />
dem. Bjørgen (1992) påpekte at det var selvinitiert, skapende læring innen lek<br />
som ble rangert på topp i hierarkiet over læringsformer. Skal slik læring settes<br />
igang må barna ha en aktiv rolle i utviklingen av dreieboka og gis en<br />
forholdsvis stor frihet innenfor lekens rammer.<br />
I utprøvingen av rammelek ved Messenlia skole kunne man også vært mer<br />
bevisst på å bruke modeller i planleggingsfasen. F.eks. kunne ungene blitt<br />
oppfordret til å tegne lekemiljøene før de ble bygget. Videre kunne barna ved<br />
kursenteret som bl.a. skulle lage mat, fått hjelp til å tegne oppskriftene. Dette<br />
ville gjort de langt mer selvhjulpne under matlagingen. Det første ville vært<br />
eksempel på gjenstandsmodeller det andre handlingsmodeller. Ajdarova<br />
(1987) tilla bruken av modeller stor betydning. Modellene kunne bl.a. hjelpe<br />
barna til å få større kontroll over egen læringsprosess. Dette siste var som<br />
nevnt, også Bjørgen (1992) opptatt av. Bruken av modeller kunne videre<br />
stimulere til refleksjon over egen kognitiv aktivitet og kapasitet. F.eks. få<br />
hjelp til å vurdere hvilke arbeidsmetoder og materiell som egner seg, og<br />
videre egne muligheter til å løse definerte oppgaver.<br />
Bjørgen ville trekke barna med i vurderingen av hvilke kilder og metoder som<br />
er best egnet for å løse en definert læringsoppgave. Barna ved Messenlia skole<br />
kunne f.eks. vært trukket med i en diskusjon rundt spørsmålet; hvordan skaffe<br />
seg kunnskaper om arbeidsplassene i nærmiljøet. Ved dette kunne barna blitt<br />
ytterligere bevisstgjort på egen læring og valg av læringsstrategier. Som<br />
tidligere nevnt, ble kunnskap om ulike læringsstrategier regnet som viktig<br />
metakognitiv kunnskap.<br />
158
Change language