Berit Zachrisen

Resultatene fra forsøket viste at barna i gruppe én, lekegruppen, var de som
gjorde det best i situasjonen med fargekrittet: «Not only did they solve the
problem more often, but they seemed to make better use of the suggestions
and hints we gave them than the other children.» konstaterer Bruner (1986 s.
79). Barna i gruppe én var også mindre tilbøyelige til å gi opp underveis
dersom det oppsto problemer. Og de forsøkte seg oftere med enkle løsninger.
Generelt viste de mindre grad av mistrivsel i situasjonen enn de andre barna.
Det avgjørende, etter Bruners mening, var at barna i gruppe én så på
oppgaven som en invitasjon til lek. Dette hjalp dem både til å tenke i enkle
løsninger, og til lettere å akseptere hint og forslag fra lederne av forsøket.
Situasjonen ble ikke et sted hvor barna følte de måtte vise hva de dugde til
eller stadig måtte være opptatt av å vurdere egne prestasjoner.: «They could
be free and inventive.» framholder Bruner (1986 s. 80).
Det klimaet som her ble skapt gjennom den lekende holdningen, er nært
relatert til det klimaet som Kullberg m.fl. (1996) framhevet som viktig for
danningen av læringsrom. Barna i Bruners forsøk opplevde et læringsmiljø
hvor de ikke følte noen sterke prestasjonskrav, men hvor de fikk frihet og
trygghet til å reflektere over problemet på en fordomsfri og ikkekontrollerende
måte. Det klimaet som i følge Kullberg m.fl. fremmet
danningen av læringsrom hadde de samme kvaliteter. Begge klimaene var
preget av frihet og ga rom for barnas kreative utfoldelse.
4.3. Regi Theodor Enerstvedts forskning om skolebarn og
læremotivasjon
Enerstvedt (1988) setter utviklingen av læremotivasjon fra 8 til 12-årsalderen
i fokus. Undersøkelsen er en del av et større prosjekt om læring og utvikling.
Utgangspunktet for undersøkelsen er en hypotese av Leontjew. (1977 s. 599):
«I løbet av skolealderen kan man fastslå tre hovedetaper i
læremotivationens udvikling. a) etapen hvor motiverne ligger i selve
læreprocessen; b) etapen, hvor motiverne ligger i skolegangen såvel
som i relationerne inden for klasse- og skolekollektivet; c) etapen,
hvor motiverne ligger i omverdenen, i den fremtidige stilling og i
livsperspektiverne.»
77