Berit Zachrisen

perspektiv, gir informasjon om barnets forståelse for hva (inn-)læring er. (Å
lære noe er for dette barnet det samme som å gjøre det.) Denne retningen
innafor metakognitiv forskning tar altså høyde for relasjonen mellom barnet
og verden. Barnets tanker kan ikke skilles fra den verden det lever i, for
barnets tanker er alltid rettet mot noe, har alltid et innhold. Utsagn må alltid
forstås ut fra den situasjonen som danner rammen om utsagnet. (Pramling
ibid.)
Studier av barns lese- og skriveinnlæring, har vist at barns oppfatning av
situasjonen har betydning for hvordan de lærer seg disse ferdighetene. Francis
(1982, her gjengitt fra Pramling 1986) fulgte en gruppe barn gjennom deres
tre første år på skolen. Hun delte barna som lærte seg å lese inn i tre grupper:
de dyktige leserene, de sakte leserene og de som sent lærer seg å lese. Den
første gruppen var kjennetegnet av at de så nytten av å kunne lese og skrive
både i og utenfor skolen. Disse barna hadde en offensiv holdning til det å lære
seg de aktuelle ferdighetene.
Gruppe to, de sakte leserene, så på lesing og skriving som ferdigheter man
måtte lære seg fordi man hadde begynt på skolen. De var ikke klar over
hvilken nytte man kunne ha av ferdighetene i livet utenfor skolen. De så heller
ikke på lesing og skriving som en kontinuerlig utviklingsprosess; enten kunne
man lese og skrive eller så kunne man det ikke.
Gruppe tre, de som sent begynte å lese, var barn som ikke leste etter første
året i skolen, og som hadde lese- og skriveproblemer etter tre år. Disse barna
hadde ingen forståelse for hva lesing og skriving gikk ut på. De forsto heller
ikke hvorfor man måtte gå på skole. Deres lese- og skriveinnlæring var
kjennetegnet av passiv memorering uten forståelse for hva tegnene symboliserte.
Tilsvarende studier av studenter har vist at deres oppfatning av hva innlæring
og kunnskapstilegnelse går ut på har betydning for hva de faktisk lærer seg.
Marton m.fl. (1979) fant at studentene i deres undersøkelsen kunne deles inn i
to grupper: de som så på teksten som en isolert tekst, og de som var opptatt av
virkeligheten bakom teksten. Den første gruppen hadde i liten grad fått tak på
hovedideene i teksten. Den andre gruppen hadde strukturert teksten i
overordnede og underordnede perspektiver. Disse siste hadde i stor grad fått
tak på hovedideene. Pramling bruker her begrepene yt- og djupinriktning, for
å beskrive studentenes fokusering i innlæringssituasjonen.
62