Berit Zachrisen

«Hvis man under et forløb har skabende og kreative aktiviteter, er det
vigtig, at de kommer ind i forløbet, hvor børnene har oplevet noget de
er i stand til at være skabende og kreative omkring. Hvis kreativiteten
skal hænge sammen med resten av forløbet, kan kreativiteten ikke
foregå ud i den blå luft. Den skal have sin næring fra børnenes
konkrete oplevelser.» (Ibid. s. 124.)
Lek er en skapende og kreativ aktivitet.
Broström (1996a) legger vekt på at barna i løpet av planleggingsfasen må få et
personlig forhold til temaet, bli personlig engasjert.
I et prosjekt om bruk av rammelek i småskolen av Thorsen m.fl. (1989), var
temaet for leken ‘jernbanestasjon’. At kunnskap om temaet var viktig for
lekens utvikling, ble tydelig erfart.: «De måtte bruke det de hadde lært for å få
leken til å gå. Elever som datt ut ble dratt inn igjen av de andre som husket
mer. De hjalp hverandre til å huske. Det ble kollektiv hukommelse og
forsterking av det de hadde lært. De hjalp hverandre med helheten. Den felles
hukommelsen drev også leken videre. De ga hverandre ideer.» (Ibid. pkt. 5.2.)
Lærerne Ree og Urdahl (1998) har også forsøkt rammelek i sine klasser (hhv.
1. og 3.kl.). Her var ‘jernalderen’ tema. Kunnskaper om jernalderen utgjorde
grunnlaget for leken. Når denne kunnskapen var mangelfull ble også leken
fattig: «I 3. klasse har vi to fremmedspråklige elever, og det var tydelig at
denne måten å leke på krevde veldig mye av dem. Lærerens formidling av
historiestoffet var jo også hele tiden muntlig, og det kan være at dette ble litt
vel abstrakt både for dem og enkelte av de andre elevene.» (Ibid. s. 22.)
Åm (1984) framholdt som nevnt, at de opplevelser som både inneholdt noe
kjent og noe nytt syntes å virke mest stimulerende på barns lek. Dersom
opplevelsene var for ukjente ville ungene ha vanskeligheter med å finne
kontaktpunkter mellom de nye erfaringene og egne kognitive og
følelsesmessige strukturer. Var de for kjente ble det lett kjedelig både for
intellektet og følelsene.
Dess mer ukjent et tema er, dess flere opplevelser vil barna vanligvis trenge
før de klarer å bruke erfaringene i lek. I følge Garvey (1979) var barnets
tilpasningsprosess til et nytt objekt eller ny situasjon kjennetegnet av fire steg:
a) utforsking, b) håndtering, c) øving og d) repetisjon. Repetisjonen kunne
være preget av en bearbeiding av opplevelsene ved hjelp av fantasien.
143