Berit Zachrisen

forhold. En blyant kan bli et fly eller en kikkert. Leken og lekeobjektene
hjelper barnet til å generalisere og abstrahere egne kunnskaper og erfaringer
med virkeligheten. Lek med babydukker oppmuntrer barnet til å rette
oppmerksomheten mot kjennetegnene ved babyer og babystell. Også
Smilansky (1968) og Fenson og Schell (1985 - ref. fra Olofsson 1993 a) løftet
fram disse sidene ved symbolleken.
Rammelek kan i følge Broström, gi barn ytterligere trening i bruken av
modeller og symboler. Dette kan igjen ha en positiv virkning på barns evne til
abstrakt tenkning.
Også Pramling (1986, 1988a og b), ønsket å utvikle barns kognitive evner.
Hennes innfallsvinkel var barns metakognitive kapasitet. Som Ajdarova
(1987) påpekte, gir også bruken av modeller barna et redskap til å reflektere
over sin egen kognitive aktivitet og kapasitet, og til å kontrollere egne
kognitive prosesser. Dette synet har klare paralleller til Vygotsky tanker.
Bråten (1996) presenterer Vygotsky som en forløper for en metakognitiv
teori.:
«I Vygotskys arbeid vektlegges personens bevisste forståelse av sin
egen kapasitet og sine egne begrensninger, av oppgavevariabler og
spesifikke kognitive prosesser. Men enda viktigere er Vygotskys
forståelse av forholdet mellom denne typen selvbevissthet og
selvregulerende aktivitet. Det rådende synet i moderne metakognitiv
litteratur er at det eksisterer et skille mellom kunnskap om kognisjon
og kontroll av kognisjon. Denne dominerende oppfatningen utfordres
av Vygotskys påstand om at de to fenomener er uatskillelige aspekter
ved høyere former for kognitiv funksjonering. Det kan dessuten
hevdes at den enheten som mangler i metakognitiv teori, er til stede i
Vygotskys arbeid på grunn av den sentrale rollen han lar språket
spille i mediasjon av kognitive prestasjoner. Dersom personen
planlegger, styrer og organiserer sin læring og problemløsning ved
hjelp av ordmeninger, er det også nærliggende å anta at refleksjon om
de egne kognitive ressursene er en integrert del av prosessen.»
(Bråten 1996 s. 93-94.)
Både Broström og Pramling er opptatt av læringsmetoder som kan bidra til
utvikling av barns metakognitive kompetanse. Pramling ønsket å stimulere
barns refleksjon over ulike sider ved en læringssituasjon. Broström vil
stimulere barns planleggende aktivitet og bevissthet i situasjonen. For
Broström blir bruken av modeller et svært viktig hjelpemiddel. Et annet blir
91