Berit Zachrisen

Rammeleken i Ree og Urdahls prosjekt ga 3. klassingene både historisk
kunnskap og innsikt i ferdigheter som; spikking, barnestell, matlaging,
melking, tresking og maling av korn o.a.:
146
«De historiene som ble fortalt, var ofte utgangspunkt for de rollene
elevene valgte, (…) Samme dag som det ble fortalt om Halvdan
Svartes død og om hvordan kroppen hans ble delt for å fordeles på
fire fylker, var det veldig mange som ville jobbe med å spikke skje,
så læreren ble veldig opptatt med det. Plutselig forsvant det
mistenkelig mange striekapper fra haugen, og læreren stoppa resolutt
den av ungene som snappa med seg 5-6 kapper. ‘Jammen vi må ha
dem, ellers blir ikke haugen noe fin,’ sier synderen. Elevene var i
gang med å bygge en alvorlig stor gravhaug med stoler i pyramide og
med striesekker over. Akkurat denne dagen var mannefallet ekstra
stort, og selv han som stort sett hadde sittet og knust korn, ble utropt
som høvding.» (Ibid. s. 14-15.)
5) Motsetninger i leken oppsto spontant.
Broström (1995) drøfter ikke motsetningenes dynamiske kraft i rammeleken.
Det var Lindqvist (1990) som brakte dette momentet inn i drøftingen av
Pramlings ideer om temaarbeid i barnehagen
De motsetninger som tydeligst viste seg i rammeleken på Messenlia var;
interessemotsetninger (uenighet om pris på utført arbeid mellom kunde og
leverandør), uenighet om et arbeidslags arbeidskapasitet, og videre verdien på
deres arbeid. Dette er relevante motsetninger også for det virkelige
arbeidslivet. Motsetningene hadde sprengstoff i seg både til å stoppe og
utvikle leken. Den voksne ser i slike situasjoner ut til å være en viktig
medspiller. Hun/han kan bidra med konstruktive forslag til hvordan
motsetningene kan takles innenfor lekens rammer. Jorup (1980 s. 242)
påpeker imidlertid at den voksne i slike situasjoner bør være deltaker i barnas
lek: «För att kunna identifiera pedagogiskt kritiska situationer i leken bör den
vuxne nära följa och vara delaktig i barnens lek. Genom att den vuxne inte
står utanför barnens lek behöver de pedagogiska ingripandena inte medföra
avbrott eller upphörande av leken.» Det vil kunne variere i hvor stor grad den
enkelte lærer aktivt kan ta del i barnas lek, men alle burde ha muligheter for å
følge med på leken.