Berit Zachrisen

52
and accommodation, play begins as soon as there is predominance of
assimilation.»
3.3. Den kulturhistoriske skolens syn på lek i småskolealder
Lek ut fra den kulturhistoriske skolen kan defineres som: « … en aktivitet
hvor barnet ved roller og erstatningsgjenstande gjengiver et tema fra den
voksnes verden.» (Thyssen 1991 s. 21.) Det blir derfor i hovedsak det vi til
daglig betegner som rollelek/symbollek som kommer inn under betegnelsen
lek her. Funksjonslek, regellek, konstruksjonslek og mer kreative aktiviteter
faller utenfor.
To teoretikere fra denne skolen blir presentert: Vygotsky og Leontjew.
3.3.1. Vygotsky
Relasjonen mellom utvikling og lek kan i følge Vygotsky sammenliknes med
relasjonen mellom utvikling og undervisning. Leken skaper, i følge Vygotsky
(1982b 17 ), sonen for videre utvikling 18 . Dette er et svært sentralt begrep hos
Vygotsky. Begrepet setter fokus på avstanden mellom barnets aktuelle og
potensielle utviklingsnivå. Det førstnevnte vises gjennom barnets uavhengige
problemløsning. Det andre gjennom problemløsning under veiledning av en
voksen eller i samarbeid med mer kompetente kamerater.
Om lekens betydning for barnets utvikling skriver Vygotsky: “ I leg er barnet
altid længere fremme end sit aldersmæsssige gennemsnit, længere fremme
end sin egen almindelige adfærd. I leg er det ligesom et hovede højere end sig
selv. Legen indeholder i fortættet form – som i focus af et forstørrelsesglas –
alle udviklingens tendenser” (Vygotsky ibid. s. 69.) For de minste barna
dominerer sanseinntrykkene. Først når barna klarer å se litt bort fra disse, kan
de delta i symbollek. I leken må barnet forholde seg både til gjenstandene
som fysiske gjenstander og til den mening objektene tillegges i leken. Skal
man leke at en stein er en kake, må man både avpasse sine aktiviteter etter
steinens fysiske egenskaper (bl.a. ikke bite for hardt i den), og man må klare å
se litt bort fra de sanseinntrykk steinen gir og se meningen som tillegges den i
leken. En forutsetning for å kunne forholde seg til ulike objekter som
symboler, er derfor at barnet er kjent med de som fysiske gjenstander.
17 Artikkelen ble stenografisk nedtegnet fra en forelesning som Vygotsky holdt i 1933 ved Hertzens
pedagogiske institutt. Første gang publisert i Soviet Psykology (1967) vol V, s. 6-18.
18 Sonen kalles også ‘barnets nærmeste utviklingssone eller ‘den proximale sone’.