Berit Zachrisen

e-aktiv læring. Videre skolelæring og instruksjon i sykehus og
militærtjeneste. Som eksempel på slik læring nevnes figurativ læring (Piaget),
regelstyrt læring (Skinner) og læring ved språklig kontroll (Vygotsky, Luria).
Nest øverst i hierarkiet finnes selvstendig læringsarbeid innenfor gitte
rammer. Helt på toppen av hierarkiet er plassert; selvinitiert skapende læring
innen lek, kunst, vitenskap og håndverk etc. (Ibid. s. 22-23.)
Bjørgen vil innføre viljen i læringsprosessen. Han mener at barn har en «naturlig»
læringskompetanse og kan langt på vei være selvmotivert i
læringsprosessen. Men det han kaller ‘rovdriften’ på barnets egen motivasjon
i skolen gjør at man raskt må inn med ytre motivasjon. Bjørgen er sterkt
skeptisk til om ytremotivasjon gir like gode læringsresultat som
indremotivasjon. Men han ser at omfanget av obligatoriske emner og
oppgaver i skolen er såpass stort, at skolen ikke ensidig kan basere seg på
barnas indremotivasjon for læring. «Energisiden ved læringsbegrepet,
energien til læringsarbeidet, dekkes dels gjennom viljebegrepet, dels gjennom
selvmotiverte organisasjonstendenser. (...) etter hvert som læringsoppgavene
overskrider den naturlige motivasjonen må energiseringen komme annetsteds
fra, dvs. etter vår modell at viljesstyrt læring må overta.» (Ibid. s. 28.) Det er
primært elevens egen vilje det her er snakk om, sekundært lærerens.
Bjørgen knytter meningsbegrepet nært til læringsbegrepet. Læring er å søke
etter mening. som i praksis betyr å søke etter likheter mellom nye erfaringer
og den eksisterende erfaringsstrukturen. Resultatet (her knyttet til verbal
læring) «(...) uttrykkes gjennom endring i læringsresultatet så vel som
gjennom endring av opplevd mening: mening og læring er det samme.» (Ibid.
s. 28.)
Å trekke lek inn i skolen fører ikke automatisk til et helhetlig læringsbegrep.
Om leken brukes som en metode i en sterkt lærerstyrt læringsprosess, vil vi
forsatt befinne oss innenfor det Bjørgen kaller det amputerte læringsbegrepet.
Det vesentlige for om vår pedagogiske praksis kan defineres innenfor et
helhetlig læringsbegrepet eller ikke, er barnas deltakelse i og kontroll over
den totale læringsprosessen.
2.2.2. Tre komponenter i akademisk læring
Birkemo (1992 s. 6) postulerer tre komponenter i akademisk læring: I)
kognitive operasjoner eller ferdigheter II) kunnskap og III) styringsprosesser.
40