Berit Zachrisen

Fra 7 års alderen tar læringen over som den ledende virksomheten. Men som
påpekt ovenfor, fortsetter leken å være en viktig virksomhet i barnets liv ennå
noen år.
3.4. Teorier om lek som samspill med vekt på lek i småskolealder
Denne retning innenfor lekeforskningen består av ulike leketeorier. Teoriene
utgjør ingen homogen gruppe, men har allikevel såpass mye til felles at de
vanligvis presenteres samlet. Valget av teorier til denne framstillingen er bl.a.
påvirket av Lillemyr (1990), Olofsson (1992, 1993a, 1993b), Åm (1984).
Teorienes fellesnevner er synet på lek som kommunikasjon eller samspill.
Som tidligere nevnt, var sosialantropologen George Bateson en av
opphavsmennene til og senere inspirator for denne retningen innen
lekeforskningen. Han utviklet en kommunikasjonsteori med utgangspunkt i
fenomenene lek og fantasi. Batesons teori om kommunikasjon har hatt stor
betydning bl.a. for: språkforskning, forståelse for psykiatriske problemer,
psykoterapi og symbolbruken i kunst og lek.
Bateson påpekte at lek var kommunikasjon på flere plan. «Now, this
phenomenon, play, could only occur if the participant organisms were capable
of some degree of metacommunication, i.e., of exchanging signals which
would carry the message ‘this is play’.» (Bateson 1973 s.152.) Når jeg
innenfor en lekeramme agerer sint, signaliserer jeg samtidig at den atferden
jeg nå viser ikke betyr det samme som slik atferd vanligvis betyr. Eller sagt på
Batesons egen lekne måte: «These actions, in which we now engage, do not
denote what would be denoted by those actions which these actions denote.»
(Ibid. s. 153.) Når barn eller dyreunger lekeslåss signaliserer de samtidig at
atferden ikke er det som den ser ut til å være, en aggressiv handling, men lek.
Skal situasjonen fungere som lek må begge barna ha oppfattet lekesignalene,
og holde seg til de tillatte knep. Det kan være vanskelig for den som står
utenfor å vurdere om situasjonen er lek eller alvor. «De givne handlinger, som
i en given rækkefølge udgør legen, kan naturligvis optræde hos de samme
personer eller dyr i andre slags forløb. Det, der er karakteristisk for ‘leg’, er,
at den er et navn på sammenhænge, i hvilke de handlinger, der udgør legen,
har en anden slags relevans og organisation, end de ville have haft i ikke-leg.»
skriver Bateson (1991 s.128).
56