Berit Zachrisen

Den fjerde dimensjonen kalles nivå. Foregår strategien på et bevisst eller
ubevisst nivå? Som nevnt ovenfor vil Pramlings strategier i starten være
voksenstyrte, etter hvert kan de imidlertid bli strategier som barna selv bevisst
velger.
Den femte dimensjonen går på hvor fleksibel strategien er i forhold til ulike
læringssituasjoner. Pramlings strategier synes å kunne være anvendelige i
ulike situasjoner. Her er igjen punktet om grad av generalitet aktuell. En
generell strategi vil vanligvis være mer fleksibel enn en mer begrenset
metode.
Den siste dimensjonen kalles modalitet. Kategoriene det skilles mellom er
verbal og visuell modalitet. En strategi kan være av verbal eller visuellmotorisk
karakter. Pramlings strategier kommer her inn under gruppen verbal
modalitet.
Pramling har primært utviklet sin metode til bruk i barnehage. Det kan stilles
spørsmålstegn ved om internalisering av såpass avanserte læringsstrategier
ligger innenfor førskolebarns nærmeste utviklingssone. I følge Pramling
(1986) mente Piaget at evnen til å reflektere over seg selv ikke oppsto før i
den formelt operasjonelle fase, altså fra 11 års alderen. Resultatene i
Pramlings forskning kan tyde på at også førskolebarn har nytte av
metakognitiv stimulans. Flavell (1987) påpeker at yngre barn har
metakognitive erfaringer, men vet ikke hvordan de skal fortolkes og hvilke
implikasjoner disse bør få. To utviklingstrekk er i følge Flavell (ibid. s.26)
viktige for utvikling av metakognisjon. “One is the developing sense of the
self as an active cognitive agent and as the causal center of one’s own
cognitive activity.” Den andre er: “an increase in planfulness” (ibid.). Barn i
3-5 års alderen er vel helt i starten på disse to utviklingsområdene. Selv
skriver Pramling (1986 s. 15, med henvisning til Brown 1980): «Detta
innebär att det inte alltid är frågan om hur gammalt ett barn är utan hur
mycket det har erfarit inom den specielle kognitiva domänen.» Uansett er det
grunn til å tro at de læringsstrategier det her er snakk om vil være vel så godt
egnet for småskolebarn som for barnehagebarn.
Også de såkalte «Learner-Centered Psychological Principles» fra APA,
framhevet metakognitiv bevissthet og strategier som viktige for
læringsprosessen. (Jfr. kap. 2.2.3. pkt. 5 s. 31.)
69