Berit Zachrisen

virksomhetsmotiv.» skriver Enerstvedt (ibid. s. 37). Først senere er barnet
psykologisk modent til å skille lærehandlingene ut som en egen virksomhet.
Da blir også læremotivet et allment virksomhetsmotiv.
Enerstvedt (ibid. s. 43) stiller opp følgende hypotese:
80
Fram til 3.-4.klassetrinn, dvs. fram til 10-11-årsalderen, er den
typiske dominerende 22 virksomheten en overgangsform mellom
lekevirksomhet og lærevirksomhet. Først i 3.-4.klasse oppstår de
psykologiske forutsetningene for en ny dominerende virksomhet:
Lærevirksomheten. Da oppstår også denne og blir typisk.»
Denne hypotesen ble testet gjennom en undersøkelse som omfattet 170 elever,
81 jenter og 89 gutter. 17,1 % av barna fikk støtteundervisning. Barna i
undersøkelsen fikk spørsmålet: «Hvorfor går du på skolen?» Svarene ble
kategorisert ut fra hvilken type motivasjon de representerte. Følgende
motivasjonstyper ble aktuelle: Ingen motivasjon, lekemotivasjon, overgang
mellom leke- og læremotivasjon 23 og læremotivasjon av forskjellig type. De
to førstnevnte motivasjonsformene ble kun funnet i andre klasse, da i
størrelsesorden: ingen motivasjon; 3,7 %, lekemotivasjon; 7,4 %.
Tabellen nedenfor viser resultatet for de resterende motivasjonsformene (i
prosent):
Klassetrinn Overgang mellom
leke- og
læremotivasjon
Læremotivasjon
av forskjellig type
Sum
2. kl. 70,3 18,5 99,9 (N 27)
3. kl. 55,5 44,4 99,9 (N 27)
4. kl. 43,9 56,1 100,0 (N 41)
Tabell 1. Ulike motivasjonstyper hos barn fra 2. til og med 4. klasse. (Resultater hentet fra
Enerstvedt 1988)
22 I følge Stig Broström 21.12.1999 er Leontjevs begrep feiloversatt, og bør erstattes med ledende
virksomhet
23 Motivasjonstypen ‘overgang mellom leke- og læremotivasjon’ består av motivformene: lære- og lekemotivasjon og
bare læremotivasjon.