You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
til en viss grad selv få kontroll over læringsprosessen. Barns læring ble sett på<br />
som en målrettet handling fra barnas side. Tilsvarende tanker om god læring<br />
fant vi både hos Bjørgen (1992) og American Psychological Association<br />
(1995). Bjørgen hevdet at selvinitiert læring var den mest ideelle<br />
læringsformen. Elevene burde få størst mulig kontroll over hele<br />
læringsprosessen. Også American Psychological Association så på barns<br />
kontroll over læringssituasjonen som sentralt for god læring. Videre at barna<br />
ble personlig engasjert av temaene/ problemstillingene, og selv utformet<br />
læringsmål. (Jfr. pkt. 1, 2,7 og 8 kap. 2.2.3. s. 31.)<br />
Det klasseromsklimaet som ga mulighet for å skape seg læringsrom var<br />
kjennetegnet av utvikling og forandring. Kontroll og disiplin hindret dette.<br />
Læreren ved Barnängens skola, ga barna frihet på mange områder. De fikk<br />
frihet til å velge hva de ville arbeide med. De fikk frihet til å reflektere over<br />
eksperimentene som ble iverksatt. De ble oppmuntret til å stille spørsmål og<br />
komme med egen løsninger. Og de ble inspirert til å respektere hverandres<br />
ideer. Friheten er en viktig døråpner for barnas selvstendige og kreative<br />
tenkning.<br />
At en følelse av frihet er grunnleggende for å fremme kreativitet har bl.a.<br />
Rogers (1961) lagt vekt på. Han trekker fram to forhold av betydning for å<br />
skape et miljø som kan åpne for kreativ tenkning. Det ene er psykologisk<br />
trygghet, det andre psykologisk frihet. Den psykologiske friheten kan<br />
oppleves ved «… complete freedom of symbolic expression.» (Ibid. s. 358.)<br />
Dette vil gi individet frihet til å leke med forestillinger, begreper og meninger.<br />
Denne friheten vil etter Rogers syn, åpne for at individets egenvurdering eller<br />
‘vurderingslokus’ kan aktiveres. For å skape psykologisk trygghet må<br />
individet aksepteres og møtes med empati. Videre er det viktig å skape et<br />
miljø hvor det ikke er noen ytre evaluering. Rogers skriver at det oppleves<br />
som enormt befriende å være i et ikke-evaluerende miljø. «Evaluation is<br />
always a threat, always creates a need for defensiveness.» (Ibid. s. 357.) Også<br />
frihet fra en ytre evaluering vil stimulere individets egenvurdering..<br />
Men frihet fra ytre vurdering er ikke nok for å skape et kreativt miljø. Gunvor<br />
Rand (1981) som har vurdert og sammenliknet 13 ulike kreativitetsteorier<br />
oppsummerer deres syn på miljøets betydning slik:<br />
«Flere forskere legger vekt på at kreativiteten blir større om miljøet<br />
er aksepterende og uten tvang, men ingen regner dette for å være<br />
tilstrekkelig. Miljøet må også virke stimulerende. Det er så viktig<br />
75
Change language