Berit Zachrisen

Et kartotek kan illustrere for ungene hvordan hendelser i virkeligheten kan tas
vare på og systematiseres. I tillegg ga dette arbeidet skrivetrening. Treningen
ble satt inn i en meningsfull ramme, - å holde styr på utlånet av bøker.
Leontjew (1977) påpekte at læremotiv først oppstår i lekevirksomheter. Å
erfare at skrift har en nytteverdi i en praktisk situasjon synes også verdifullt
med tanke på å utvikle læremotiv i den mer formelle lese- og
skriveundervisningen.
Å lage lekestasjoner med utgangspunkt i erfarte arbeidsplasser må kunne sees
på som modellvirksomhet (gjenstandsmodeller).
Å gå på samvirkelaget og handle mat, kan gi trening både i klassifisering av
matvarer, bruk av huskelister og penger. Klassifisering av matvarer kan være
en bevisstgjøring av ikke-spontane begreper (f.eks. grønnsaker og frukt, og
spesielle potet- og eplesorter) og deres forhold til spontane begreper (f.eks.
gulrot, potet, kål, eple, banan m.fl.).
2) Det var viktig for leken at ungene hadde gode kunnskaper om og
opplevelser med temaet.
Rammeleken knyttes alltid an til et tema. Broström (1995) framholdt som
nevnt, at det var viktig for leken at barna hadde innsikt i og rike opplevelser
med det valgte emnet. Barnas egne sansemessige opplevelser ble holdt fram
som det beste grunnlaget. Sosialrealistiske tema måtte i følge Broström
(1996b) alltid ta utgangspunkt i barnas opplevelser med de virkelige
forholdene i samfunnet.
Både Erikson og Piaget påpekte at barn i symbollek bearbeider følelser og
erfaringer. Spissformulert kunne man si: Uten erfaringer - ingen lek. Skal
barn kunne leke bibliotek, må de ha erfaringer med denne arbeidsplassen.
Den lille episoden fra videomaterialet, viser svært godt hvordan spesielt Petra
bruker erfaringene hun har med frisører i sin lek. Dette vises både i samtalen
mellom Petra og Petter, og i de handlingene hun utfører.
Fischer og Madsen (1984) har vært opptatt av forholdet mellom erfaringer og
skapende og kreative aktiviteter. De skriver:
142