You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
og forståelse for hvordan de ulike barnas lekehandlinger henger sammen og<br />
utgjør rammeleken, kan gi en følelse av kaos og en fragmentert virkelighet.<br />
Det synes ofte som barn er så vant til ikke å ha oversikt over situasjonen at<br />
dette ikke plager dem nevneverdig. Men en rammelek hvor barna føler<br />
sammenheng i og oversikt over situasjonen må utvilsomt oppleves som mer<br />
tilfredsstillende og ha et større læringspotensiale for deltakerne, enn en lek<br />
hvor dette mangler.<br />
Om leken hadde en utviklende karakter.<br />
Vygotskys begrep ‘nærmeste utviklingssone’ ble her trukket inn. Det ble<br />
viktig å vurdere om leken for det enkelte barn, lå utenfor eller innenfor denne<br />
sonen. De voksnes utøvelse av sine roller i leken var i denne sammenhengen<br />
av betydning. De voksnes innspill kunne skape både forvirring og klarhet.<br />
Leken på Messenlia skole så ut til å gi mange situasjoner med stort<br />
læringspotensiale. Barn som kunne skrive, inspirerte barn som ikke kunne<br />
skrive. Arbeidet på ‘biblioteket’ ga innsikt både i kartotekføring og i skriving<br />
generelt. Matlagingen på kurstedet ga kunnskaper om grønnsaker. Arbeidet på<br />
allmenningen ga barna utfordringer når det gjaldt deres forståelse for tall og<br />
mål. Barna på allmenningen fikk også utfordringer med hensyn til<br />
arbeidskonflikter.<br />
Også forberedelsesfasen framsto som viktig når lekens utviklende karakter<br />
skulle vurderes. Gode kunnskaper om temaet som skulle lekes, så ut til å gi<br />
flere ideer til utviklingen av leken. I prosjektet til Thorsen m.fl. (1989 pkt.<br />
5.2.) erfarte de at barna «… måtte bruke det de hadde lært for å få leken til å<br />
gå. Elever som datt ut ble dratt inn igjen av de andre som husket mer. De<br />
hjalp hverandre til å huske. Det ble kollektiv hukommelse og forsterking av<br />
det de hadde lært. De hjalp hverandre med helheten. Den felles hukommelsen<br />
drev også leken videre. De ga hverandre ideer.»<br />
De fleste 3. klassingene i Ree og Urdahls prosjekt fant en form på leken som<br />
virket utviklende for de og hadde klare akkomodative innslag. Når de følte<br />
behov for det ble leken avbrutt for å innhente mer kunnskap om temaet i<br />
bøker eller hos læreren.<br />
162
Change language