Berit Zachrisen

Feuersteins ideer er en av hjørnesteinene i det såkalte MISC 33 - programmet.
(Klein 1989.) Her ser man på den voksne som en formidler av kulturen til
barna. «Formidleren velger ut, fremhever, og lager en referanseramme, og gir
stimulusen en plassering i tid og rom. Formidlingen gjør det mulig for
individet å bli en erfaring rikere. Formidleren forbereder individet slik at det
blir i stand til å lære, til å bli modifisert.» skriver Klein (1989 s. 31). En
pedagogisk konsekvens av Piagets teori er at barns valg av stimulus alltid sees
på som det beste valget sett i forhold til barnets modenhetsnivå og
intellektuelle fungering p.t. Mot dette synet argumenterer Klein. Hun spør:
Hvordan kan barnets intellektuelle system modnes uten en voksen formidler,
en som bygger opp forventningene om meningsfulle sekvenser, som gir
betydning til stimuliene ved å vise den forbindelse de har med fortiden og
framtiden? Den formidler hun ønsker seg synes å ha mange fellestrekk med
den Vygotsky skisserer. Begge tegner et bilde av en pedagog som tar barnet
ved hånden og leier det inn i dets nærmeste utviklingssone.
Også High/Scope programmet tenker seg en aktiv voksenperson. En som har
klare mål for det pedagogiske tilbudet, tilrettelegger et spennende miljø, er
sensitiv overfor barnas initiativ, og går inn i aktivt samspill med barna. Men
High/Scope programmet synes i liten grad å se på pedagogen som en
kulturformidler.
I følge Bjørgen (1992) var en god læringsprosess, kjennetegnet av at eleven
hadde størst mulig kontroll over egen læring fra initiering til evaluering.
Kontroll med egen læringsprosess er også et mål for High/Scope programmet.
Dette perspektivet synes uforenelig med den pedagogrollen som Feuerstein
skisserer. At Feuerstein legger større vekt på struktur og instruksjon, enn f.
eks. Piaget, kan ha sammenheng med at Feuerstein har jobbet mye med
mentalt handikappede og retarderte barn, framholder Hundeide (1987). Når
det gjelder Klein, så er hennes program spesielt laget med tanke på risikobarn
og samspill med de minste barna.
Sammenlikner man High/Sope programmet, Pramlings metode og Broströms
rammelek ser man at alle, på litt ulike måter, legger vekt på barns refleksjon
over egen atferd i læringssituasjonen. Refleksjon over ulike sider ved en
læringssituasjon i forkant, underveis eller i etterkant, vil kunne stimulere
barns metakognitive ferdigheter. I tillegg hevdet Vedeler (1984) at det å
verbalisere egne erfaringer og framtidige aktiviteter ga trening i
33 MISC står for More Intelligent and Sensitive Child.
104