Berit Zachrisen

vanskeligere å håndtere enn motsetninger med opphav i en litterær tekst. Det
er få retningslinjer for hvordan konflikten skal løses.
At konflikter og motsetninger til en viss grad er nødvendige for å gi leken et
dynamisk preg, synes riktig. I hvor stor grad disse skal være lagt inn i leken
helt fra starten av f.eks. gjennom dreieboka, eller om man skal la dem oppstå
naturlig, må diskuteres. Kanskje kan planlagte motsetninger være med på å
kanalisere litt ‘viltvoksende energi’ inn i mer håndterlige former. Men hindre
at uforutsette motsetninger dukker opp kan det neppe.
6.1.2.4. Tid og rom til lek.
Rasmussen (1996 s. 65) skriver: «Det moderne institusjonslivet gir ikke de
beste muligheter til å leke den store leken. Det skyldes flere forhold. Det er
mange barn på en forholdsvis liten plass, og det øker sannsynligheten for å bli
revet ut av den fordypelse som er nødvendig for at opplevelsen av flow skal
manifestere seg i leken.» Begrepet flow kom fra den ungarsk-amerikanske
psykologen Csikszentmihalyi.
Skal barn ha mulighet til å skape en lekesituasjon som åpner for en dypere
hengivelse til leken, trenger de ro og tid til å utvikle den. Thorsen m.fl. (1998)
beskrev hvordan barna i rammeleken verken enset de andre elevenes friminutt
eller at voksne kom og gikk. Rasmussen påpekte at evnen til å være
konsentrert og nærværende i en aktivitet varierte fra person til person og fra
situasjon til situasjon. Hvor lett barna avspores i leken vil også avhenge av
hvor i lekeprosessen de befinner seg. Dersom de er dypt inne i den fiktive
sfære kan de tåle mer uro før de blir forstyrret enn om det er regi- eller
realfasen som dominerer.
Olofsson (1992) fant at barna på avdeling «Lerken» lekte strukturerte leker
over tid, men svært lite rollelek eller fantasilek. Dette mener hun hadde sin
årsak i at avdelingen la forholdene for lite til rette for denne type lek. «Da
legen bygger på indre forestillinger, der ofte har ringe støtte i omgivelserne, er
den let at forstyrre. (...) Børn benytter sig af mange kneb for at beskytte legefreden.
De holder sig afsides og leger i lukkede værelser, i skure, under bordet
og i buskadset». (Ibid. s. 27.) Det er rimelig å anta at eldre barn vil ha større
evne til å fastholde en fiksjon enn yngre barn. I følge Vygotsky var fantasi en
evne som utviklet seg parallelt med andre utviklingsområder. Men også
småskolebarns lek må skjermes dersom alle skal få en reell sjanse til å hengi
169