Berit Zachrisen

ytre, essensielle mål, men bare for gleden over aktiviteten. Den sistnevnte
situasjonen vil for de fleste framstå som en ideell læringssituasjon.
Apter påpekte som nevnt at det føltes behagelig å skifte mellom de to
tilstandene. Alterneringen ga en følelse av frihet og kontroll.
I 3. klasse ved Messenlia skole hadde man jobbet med fortellingen om ‘Josef i
brønnen’ i bibelhistorien. Læreren hadde lest historien, og fortalt den ved
hjelp av flanellografbilder. Som en del av arbeidet med temaet skulle barna i
3. klasse lese og illustrere historien med bilder, for 5. klasse. Eventuelle
foreldre som hadde lyst og anledning kunne også få være med på
presentasjonen. Under barnas framføring begynte noen av barna å leke
figurene som de fortalte om. De begynte å samtale som om de var Potifar og
Josef, Farao og Josef o.a. Dette kom helt overraskende på læreren. Det samme
skjedde da barna skulle framføre en sang som het ‘Her kommer karavanen’.
Noen av barna begynte å leke/spille karavanen. (M. Mjærum, personlig
kommunikasjon 22. okt. 1998.)
Framføringen av ‘Josef i brønnen’ legger tydelig opp til en telisk tilstand. Den
er planlagt og synes produkt- eller prestasjonsorientert. Men det er tydelig at
situasjonen sett fra barnas ståsted, også åpner for en paratelisk tilstand.
Muligheten til å alternere mellom de to tilstandene ga i følge Apter, en følelse
av frihet og kontroll. Framføringen av ‘Josef i brønnen’ hadde sannsynligvis
blitt opplevd som langt mindre behagelig for barna om den teliske tilstanden
hadde vært enerådende.
Enerstvedt var opptatt av at de færreste barn i småskolen hadde utviklet
egentlig læremotiv. Han framholdt sterkt at skolen måtte ta hensyn til dette.:
«Oppdragelse og opplæring av barn må jo ta utgangspunkt i hvordan barn
lærer, om oppdragelsen og opplæringen skal bli vellykket.» (Enerstvedt 1988
s. 18.) Hans pedagogiske anvisninger gikk bl.a. ut på å fremme lekehandlinger
innenfor læringsvirksomhetene. 3. klasse ved Messenlia skole hadde jobbet
med et temaarbeid om ‘vann’. Klassen hadde arbeidet med elver og bekker,
bruer, sluser, vannveier og hva disse ble brukt til, hva som flyter og ikke flyter
o.a. I nærheten av skolen gikk det en bekk som pga. forholdsvis mye regn
denne høsten, var ganske stor. Den kunne følges over et lengre stykke, og
gikk både under ei bru og gjennom flere rør. Læreren hadde som del av
arbeidet med ‘hva som flyter og ikke flyter’ lest historien om Ole Brumpinneleken.
Barna ble så i etterkant tatt med ut og oppfordret til selv å leke
pinneleken. Dagen i forveien hadde de vært i skogen og spikket seg båter. De
174