Berit Zachrisen

6.1.2.1. Barns roller i rammelek.
Broström tar ikke barns roller i leken opp som et eget tema. Men han skriver
om organiseringen av rammelek: «I børnehave og skole organiseres disse lege
således, at de giver det individuelle barn mulighed for at skabe roller og
handlinger, som er i overensstemmelse med dets psykiske kapacitet.» (1995 s.
63.) De intervjuede lærerne hadde en viss bevissthet om at ulike roller og
funksjoner i leken ga ulike erfaringer og ulik læring, men generelt hadde de
jobbet lite med temaet.
Heggstad m.fl. (1994) la en estetisk dimensjon på leken og presenterte fem
funksjoner som barn kunne ta i forbindelse med lek (dramatiker, instruktør,
publikum, skuespiller og scenograf). Barna kunne ivareta flere funksjoner i
løpet av en lekesekvens. Funksjonene kunne ivaretas samtidig eller etter tur.
Noen roller eller funksjoner kan være mer stimulerende for barns sosiale
læring, andre for barns kognitive læring.
De intervjuede lærerne framhevet at noen barn var nokså stereotype i sitt valg
av rolle/funksjon. Rollen/funksjonen kunne også være tildelt barnet av andre
barn. Å prøve seg i flere ulike roller/funksjoner gir opplagt et bredere
erfaringsgrunnlag enn et snevrere funksjons-/rollevalg.
De voksne kan påvirke barns roller i leken ved å vise at alle i en gruppe har
noe positivt å bidra med, hevdet Røtnes (1984). Hennes interesse knyttet seg
spesielt til de barna som andre barn tildelte en lite attraktiv rolle i leken. Noen
barn er fantasifulle, noen er flinke til å fortelle, noen har kunnskaper om
matlaging, noen om barnestell eller snekring, og noen kan alle byene i Europa
o.a. De voksnes utfordring var å se og synliggjøre for hele barnegruppa ulike
barns positive sider.
Rese (1984) var opptatt av at den sosiale læringen i leken ikke alltid var
positiv. To spørsmål som hun stilte seg var: «1) Det barnet som ingen
spontant velger med i leken: hvordan føler det seg og hvilken selvtillit kan
dette barnet få? 2) Det barnet som alltid bestemmer i leken: hvilken sosial
erfaring gir dette?» (Ibid. s. 52.) Hennes svar på disse utfordringene var å
etablere lekegrupper. Gruppene ble satt sammen av de voksne. Hver gruppe
skulle ha minst én god lekemodell. Modellen kunne være et ressurssterkt barn
eller en voksen. Reses bakgrunn var barnehage. Det er grunn til å vurdere om
tilsvarende problemstillinger også kan være aktuelle i en skoleklasse.
163