Berit Zachrisen

hengivelsen til leken kunne gi en flow-opplevelse. Dette var en opplevelse
hvor man glemte tid og sted og ‘fløt av sted’. Opplevelsen virket utviklende
på barnas Selv.
Grunnlaget for barnas engasjement og opplevelse av at leken hadde en
personlig mening for de, lå i stor grad i arbeidet med forberedelsesfasen.
Forberedelsesfasen skulle gi en impuls til handling. At leken kunne bli
vanskelig når denne impulsen var mangelfull, viste prosjektet til Ree og
Urdahl (1989). De to fremmedspråklige elevene i klassen fikk problemer både
med å knytte seg an til stoffet og delta i den etterfølgende leken.
Barnas opplevelser av lekens helhet og kompleksitet, samt om de hadde
bevissthet om egen lekevirksomhet.
At leken ikke skulle overskride barnas nærmeste utviklingssone, var et
sentralt punkt hos Broström. Leken skulle være kompleks nok til å gi barna
utfordringer, men ikke så kompleks at de mistet oversikten. Erfaringsvis var
det spesielt de voksne som kunne komme med innspill som overskred barnas
nærmeste utviklingssone. Når barna styrte leken var det få tilfeller av dette.
Bergundhaugen framhevet bl.a. hvordan noen barn virket som lokomotiver for
de andre barnas utvikling. Barn som ikke kunne skrive sto ved siden av de
som kunne, så på og forsøkte å kopiere.
Å oppøve barnas bevissthet om egen virksomhet var et mål både for Pramling
og i High/Scope. Det var primært i forberedelsesfasen av rammeleken at man
jobbet direkte med dette temaet. Barna skulle forsøke å planlegge sine
handlinger. I High/Scope ble også bearbeidingsfasen brukt. Man forsøkte å få
barna til å representere sine erfaringer for de andre på ulike måter. Hos
Pramling var det primært barnas tanker om egen læring og hvordan denne
hadde funnet sted, som sto i fokus for interessen. Begge retningene så det
som en viktig kognitiv ferdighet å bli bevisst på egen virksomhet. Viktig i
forhold til senere læring på skolen.
Begrepet fremmedgjøring brukes i marxistisk teori om: «Det forhold at
mennesket er blevet offer for en praksis, hvor det ikke kan overskue, og hvor
det ikke har indflydelse på eget liv.» (Broström 1987 s. 204.) Å se
sammenhengen mellom egne handlinger og den overordnede virksomheten,
regnes som vesentlig for å motvirke følelsen av fremmedgjøring. Å ha
oversikt over den større virksomheten skaper en følelse av kontroll. Begrepet
fremmedgjøring brukes av Marx i forhold til de voksnes arbeidsvirksomhet,
men har en overføringsverdi til barns lekevirksomhet. Å mangle oversikt over
161