Berit Zachrisen

knyttet til en bestemt situasjon der samtalen finner sted.» skriver Krogh m.fl. i
en presentasjon av Ricoeurs tanker (ibid. s. 274). Og videre: «Selvsagt kan
det som er skrevet være et referat av en samtale. Men da forandres det som
var her og nå til noe der og da. Skrevne tekster har ennå en avsender, men
ingen spesiell mottager.» (Ibid. s. 272-273.)
Et muntlig utsagn er i sterkere grad enn en skriftlig tekst avhengig av
konteksten 10 . En taler vil bruke ikke-språklige kommunikative signaler som
mimikk, gester o.a. som støtte for sine språklige. Utsagnene kan også ofte
være mindre ‘velformulerte’ enn en skriftlig tekst, og bestå av enkelte
ufullstendige setninger. Ved en fortolkning av utsagnene blir det derfor viktig
ikke å gripe fatt i løsrevne uttalelser, men tolke utsagnene i lys av tidligere og
senere utsagn. (Jfr. den hermeneutiske sirkel.)
Kruuse (1989) drøfter problemer ved fortolkning av kvalitative intervju. «Det
er ikke ualmindeligt, at fortolkninger af kvalitative interviews forkastes, fordi
de er subjektive, vilkårlige og afhængige af, hvem der analyserer
interviewene.» skriver han (ibid. s. 105). Selv knytter han seg til en
hermeneutisk oppfattelse av fortolkning.: «Den går ud på, at det er legitimt at
få forskellige fortolkninger af det samme udsagn, hvis man stiller forskellige
spørgsmål til det samme empiriske materialet. Det er vigtigt at skelne skarpt
mellem denne form for forskellige fortolkninger og fortolkninger, der er
uensartede på grund av subjektiv vilkårlighed som følge af upræcise
spørgsmål samt manglende opmærksomhed på, at de spørgsmål, man stiller,
kan bestemme de svar, man får.» (Ibid. s. 105-106.)
Kruuse (ibid. s. 104-105) henviser til filosofen Radnitzky og hans prinsipper
for fortolkning av en tekst. To prinsipper løftes fram: A) Det finnes ingen helt
fordomsfri og åpen fortolkning, og enhver fortolkning forutsetter en viten om
emnet. B) For at man skal kunne tolke det umiddelbart gitte, slik at det gir nye
nyanser og utvider forståelsen av meningen, kreves det ofte kreativitet. I
forbindelse med punkt A, blir Gadamers skille mellom legitime og ikkelegitime
fordommer sentralt. Dette er punker som har blitt vurdert som
sentrale også i inneværende prosjekt.
Intervjuene av lærerne presenteres under ett. Metoden for presentasjon av data
er hentet fra Kruuse (1996) og Erickson (1986) og Grønmo (1982).
10 Begrepet kontekst står her for en situasjonsbestemt meningssammenheng .
26