Berit Zachrisen

At eksisterende kunnskap er viktig for tilegnelse av ny påpekes også i L97 (s.
29) : «Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente - de begreper en
har, avgjør hva en kan gripe og fatte.»
Den tredje komponenten i akademisk læring kalte Birkemo styring. Her
berøres begrepet metakognisjon. Metakognisjon refererer i følge Bråten (1996
s 74) til «(...) kunnskap om og kontroll av eget kognitivt system.»
Metakognitiv kompetanse regnes som en avgjørende faktor i skillet mellom
de dyktige og de mindre dyktige studentene/elevene. John H. Flavell som er
en av pionerende innen forskning om metakognisjon skriver imidlertid :
«However, none of us has yet come up with deeply insightful, detailed
proposals about what metacognition is, how it operates, and how it develops.»
(Ibid. 1987 s. 28.)
Flavell (ibid.) deler metakognitiv kunnskap inn i tre kategorier: A) Kunnskap
om personvariabler, B) kunnskap om oppgavevariabler, og C) kunnskap om
strategivariabler. Punkt A viser til: «…the kind of acquired knowledge and
beliefs that concern what human beings are like as cognitive (affective,
motivational, perceptual, etc.) organisms.» (Ibid. s. 22.) F.eks. om et barn
oppfatter seg selv som gløggere, eller dummere enn de andre i klassen. Eller
at en vet en lærer bedre ved å høre noen fortelle, enn ved å lese selv. Og det
kan være generelle oppfatninger av hvordan mennesket fungerer som
kognitivt vesen. F.eks. at korttidshukommelsen har liten kapasitet og er
feilbarlig.
Kategori B fokuserer på personens kunnskaper om at ulike former for
informasjon og oppgaver krever ulike former for informasjonsbearbeiding.
«One learns that in some cases the task demands are much more rigorous and
difficult than they are in other cases, and that one most take these demands
into account and act accordingly if the task goal is to be achieved.» (Ibid. s.
23.)
Kategori C går på personens kunnskaper om når, hvor, hvordan og hvorfor
ulike strategier er effektive. «Much is also learned about cognitive strategies
or procedures for getting from here to there in order to achieve various goals
(strategy variables).» skriver Flavell (ibid. s. 23). Han påpeker videre at de tre
kategoriene alltid interagerer.
Når det gjelder den andre komponenten ved metakognisjon, kontroll eller
regulering av kognisjon, skriver Bråten (ibid. s. 78): (Her) «… har vi å gjøre
42