Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hovedideen til Pramling var å hjelpe barn til å utvikle mer grunnleggende<br />
tankestrukturer. Hjelpemidlet i dette arbeidet var framfor alt samtalen. Barna<br />
skulle bevisstgjøres på egen læring, grunnstrukturene i innholdet, og<br />
innholdet. Gjennom en bevisstgjøring av egen læring ble de metakognitive<br />
ferdighetene stimulert. Kunnskap om ulike læringsstrategier var en viktig del<br />
av denne bevisstgjøringen. Å lede barns oppmerksomhet mot<br />
grunnstrukturene i innholdet, og innholdet, var med på å stimulere til en<br />
‘djupinretning’ i læringsprosessen.<br />
En interessant grunnstruktur i temaet hos førskoleklassen på Messenlia, kunne<br />
vært folks behov for inntektsgivende arbeid. En annen; forholdet mellom<br />
messendølenes ulike behov og arbeidsplassenes produksjon og tjenestetilbud.<br />
En tredje; samspillet mellom de ulike arbeidsplassene. Man kunne ha<br />
bevisstgjort barna på innholdet bl.a. gjennom en samtale om inntrykkene fra<br />
arbeidsplassene og hvordan erfaringene kunne framstilles i lek.<br />
I følge Broström burde planleggingsfasen også brukes til å gi barna et<br />
følelsesmessig forhold til temaet. Rollelek var slik Erikson og Piaget så det,<br />
oftest en bearbeiding av inntrykk og følelser. I følge Bjørgen (1992) var det<br />
beste utgangspunktet for en læringsprosess barnas indremotivasjon. Barn<br />
burde derfor ideelt sett selv være med å finne et interessant tema. Dette<br />
stemmer bra med Broströms syn (1995 s.95): «Legens tema skal opstå på<br />
grundlag af børnenes interesser og ønsker.» Dette framholdes som<br />
rammelekens første pedagogiske prinsipp.<br />
Ved Messenlia skole valgte de voksne temaet. Men barna ble sendt ut på<br />
besøk til de aktuelle arbeidsplassene, og fikk intervjue de ansatte. Dette burde<br />
ha gitt de et visst følelsesmessig forhold til temaet. Leontjew framholdt at det<br />
barn i denne alderen primært var opptatt av, var forholdet mellom<br />
menneskene. Det er nærliggende å anta at denne type opplevelser er viktige<br />
for å skape en handlingsimpuls. Dette støttes av Broström (1995 s. 95):<br />
«Undersøgelser av Launer viser, at børns erfaringer med mellemmennskelige<br />
relationer styrker deres legelyst og legeberedskab.» Men erfaringene må ligge<br />
innenfor barnas fatteevne. De beste erfaringene som inspirerte til lek, var i<br />
følge Åm (1986), erfaringer som inneholdt litt nytt og litt kjent.<br />
Gode kulturelle opplevelser utspilte seg i det potensielle rommet, hevdet<br />
Winnicott (1995). I planleggingsfasen kan barna møte kulturen ved å gå ut i<br />
nærmiljøet, og gjennom litteratur, musikk, teater, video o.a. Men kvaliteten på<br />
159
Change language