01.05.2013 Views

Berit Zachrisen

Berit Zachrisen

Berit Zachrisen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Scenograf-funksjonen har den som omskaper eller kreerer det fysiske miljøet<br />

leken foregår innenfor. Man finner egnede kostymer, utstyrer hytta med det<br />

nødvendige inventar o.a. Det barn som tar en rolle og spiller denne tar en<br />

skuespiller-funksjon. En vil være brannmann, en annen bilreparatør<br />

De barna som befinner seg på utsiden av fiksjonen har en publikumsfunksjon.<br />

Heggstad m.fl. observerte at barn i lek kunne gå ut av leken i en periode og<br />

observere den utenfra for så senere å gå inn igjen.: «Ut fra observasjonene<br />

våre har vi lagt merke til at publikumsfunksjonen kan se ut til å fungere som<br />

en slags hviletilstand, en slags personlig ‘time-out’, der barnet finner ro og<br />

inspirasjon ved bare å se - før det påny entrer leken med sine ideer og<br />

innspill.» (Heggestad m.fl. 1994 s. 74.)<br />

Barna kan ta på seg flere funksjoner i løpet av leken og kan ivareta flere<br />

funksjoner samtidig. F.eks. kan et barn inneha både en dramatiker- og<br />

instruktørfunksjon. Og man kan veksle på å ta rollen som scenograf og<br />

skuespiller.<br />

De forskjellige funksjonene vil utvilsomt gi ulike erfaringer og ulik læring. Et<br />

barn som velger rollen som publikum får andre erfaringer enn et som velger å<br />

være skuespiller. Noen av funksjonene vil kanskje være mer stimulerende for<br />

barns sosiale læring, andre for barns kognitive læring. Kanskje er det<br />

vanskelig å si at barnegruppa som helhet oppnår den eller den læringseffekten<br />

av en bestemt type lek, kanskje må den funksjon barna har hatt i leken også<br />

vurderes?<br />

Lærer Strøm (kap. 5.1.1.) framhever hvordan noen barn kan henge litt fast i en<br />

rolle. Det kan være barnet selv som velger den samme rollen gang etter gang.<br />

Men det kan også være at barnet blir tildelt rollen av de andre barna.<br />

Klausine Røtnes (1984) har vært opptatt av barn som sjelden får være med i<br />

leken, eller får svært perifere roller. Hun gir eksempler på hvordan man kan<br />

øke disse barnas status. Hun tar utgangspunkt i Per 5 år. De gangene han fikk<br />

være med i lek ble han tilbudt rollen som hund. Barnehagen forsøkte ved<br />

hjelp av ulike tiltak å forandre på dette mønsteret.:<br />

a) «Vi fikk ofte besøk i barnehagen fordi den var helt ny. Pers oppgave<br />

var å vise rundt i huset fordi han var flink til å prate med voksne, og<br />

fortelle. (Dette var en oppgave alle ville ha.)<br />

125

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!