Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4.4.1. Drøfting<br />
Broström plasserer som nevnt sin rammelek under Leontjews begrep<br />
grenseleker, en lekeform som nettopp kjennetegner barn i småskolealder. Til<br />
slike leker hørte sports-, fantasi-, improvisasjonsleker og didaktiske leker.<br />
Rammeleken likner i form mest på improvisasjonsleken. Om denne skriver<br />
Leontjew (1977 s. 553): «Den udfoldede improvisationsleg er forløberen for<br />
æstetisk virksomhed.» Den kjennetegnes av at barna ikke lenger framstiller<br />
en persons ‘allmenngjorte handlinger’, men denne personens typiske trekk.<br />
Barna har også i sterkere grad enn ved rolleleken bearbeidet det stoffet de skal<br />
framstille. Leken preges derfor mindre av spontan etterlikning, og mer av<br />
barnas bevisste refleksjon omkring temaet og dets ‘sceniske’ uttrykksform.<br />
Barna retter videre sin oppmerksomhet mot en rolles (‘legemliggjorte’)<br />
innhold, tidligere var de mest opptatt av å etterlikne den person viss rolle det<br />
hadde overtatt.<br />
Improvisasjonslekene synes å kunne plasseres mellom dramalek/rollespill og<br />
rollelek. Som nevnt startet rammeleken som rollespill og gikk over i rollelek.<br />
Grenselekene var videre kjennetegnet av en viss forberedelsesfase. Dette<br />
finner vi også igjen i rammeleken.<br />
Småskolebarnet i overgangen mellom leke- og læremotivasjon<br />
Som Enerstvedt (1988) har vist, er det en overgangsform mellom leke- og<br />
læremotivasjon som dominerer hos norske barn t.o.m. 3. klasse. Som lærer<br />
bør en imidlertid ikke slå seg til ro med dette. Utvikling, slik den<br />
kulturhistoriske skolen ser det, er et resultat av modning og læring. Skolens<br />
pedagogiske opplegg bør derfor ha som mål å gi barna utfordringer som ligger<br />
i deres nærmeste utviklingssone. Rammeleken kan sees på som et<br />
kompromiss mellom ønsket om å møte småskolebarna i deres ennå lekende<br />
holdning til omgivelsene, og ønsket om å bidra til utvikling av deres kognitive<br />
evner. Leontjew påpekte at læringsmotivasjon først oppstår innenfor barnas<br />
lekevirksomhet.<br />
Modeller og symboler<br />
I følge Piaget er det i alderen fra 2 til 6/7 år at barn lærer å beherske ulike<br />
former for symboldannelse. Barnet begynner å ta i bruk språket, fremstille noe<br />
via tegning, leke symbolleker, kunne skape noe via klosser, leire o.a. Gardner<br />
(1993 s. 67) oppsummerer denne utviklingsperioden slik: «…symbolsk<br />
kompetanse er et universelt utbytte av den tidlige barndommen.» Mennesket,<br />
sier Gardner (ibid.) flyter omkring i en ‘sjø av symboler’. Språket er det<br />
viktigste symbolsystemet i vår kultur. Språket benytter vi ikke bare til å<br />
89
Change language