Berit Zachrisen

Garvey (1979 s. 46-47) introduserer begrepet vilter lek. «Det er aktivitet som
utføres med stor energi, og som oftest av en gruppe individer. (…) Den kan
bestå av løping, hopping, sprang, barna lar seg falle over ende eller flyr etter
hverandre og jager hverandre på flukt. De bryter med hverandre, slår etter
hverandre, ler, skjærer grimaser.» Dette er lek som vanligvis skjer utendørs,
og ofte oppstår etter at barn har vært i ro i lengre tid f.eks. konsentrert om en
oppgave. Garvey påpeker at dette er en form for lek som nye barn i
barnegruppa ofte venter lengst med å ta del i.
Regelleker eller spill som bygger på konkurranse blir i følge Garvey, først
populære når barna er mellom syv og ni år. Før denne alderen foretrekker
barna leker som krever samarbeid. «Selv om et mindre barn kan være stridbart
nok og prøve seg på litt mannjevning med lekekameraten (Jeg er sterkere enn
deg så), så krever organisert konkurransespill mer av ungen enn han makter.»
skriver Garvey (ibid. s. 114). Mindre barn vil ha store problemer med å kunne
godta å tape eller et nederlag.
3.5. Oppsummering
Både Erikson, Piaget, Leontjew og Vygotsky synes i all hovedsak å se på lek
som en bestemt type aktivitet som skiller seg fra andre aktiviteter ved visse
kjennetegn. Men det er eksempler på at både Erikson og Vygotsky snakker
om en lekende holdning også utenfor lek som avgrenset aktivitet. For
eksempel snakker Vygotsky om lek med gigantiske tall i astronomi og
naturvitenskap. (Vygotsky 1930, 1995 s. 34.) Og Erikson la vekt på at den
voksne måtte bevare det lekende hos seg. I tillegg er Vygotskys tanker om lek
som fantasi, og fantasiens forhold til virkeligheten interessant både når lek
sees på som en avgrenset virksomhet og som en mental innstilling.
Den siste gruppen av teorier, er opptatt av samspillsaspektene ved lek.
Bateson og hans syn på lek som en mental innstilling sto her sentralt. Men
disse teoriene synes i hovedsak å begrense sin interesse for samspill og
lekesignaler til bestemte typer av (lek-) aktiviteter som rollelek, sosial rollelek
og regellek. Deler av teoriene har imidlertid god overføringsverdi til synet på
lek som en mental innstilling også utenfor rene lekeaktiviteter. Også når man
tar en lekende holdning i andre aktiviteter, vil det skje en overgang til en latesom-om
situasjon. Denne overgangen vil markeres med ulike lekesignaler.
Kreativitet, intellektuell vekst og sosiale ferdigheter var i følge Smilansky en
positiv effekt av deltakelse i sosial rollelek. Om denne effekten også kan
påvises når den lekende holdningen opptrer utenfor spesielle lekeaktiviteter
vil bli drøftet senere i boka.
59