Berit Zachrisen

Som Apter påpekte var den parateliske tilstanden kjennetegnet av spontanitet
og aktivitets- og prosessorientering. Man følte seg fri til å velge egne, ikkeessensielle
mål. Men det var i den teliske tilstanden man arbeidet målrettet og
var framtidsorientert. Og det var vekslingen mellom den teliske og den
parateliske tilstanden som ble opplevd så tilfredsstillende for individet. En
lekende holdning i klasserommet synes alene ikke tilstrekkelig for å fremme
dannelsen av læringsrom. Den lekende holdningen må suppleres med bevisst
valgte stimulerende impulser, og settes inn i en planlagt og meningsfull
ramme. En lekende holdning er i seg selv ingen garanti for at barns kognisjon
og kreativitet får gode utviklingsmuligheter. Enerstvedts ide var å skape
handlings-lekemotiv innenfor lærings- eller arbeidsvirksomheter.
7.1. Betingelser for integrering av en lekende holdning i småskolen
Dersom en lekende innstilling skal få plass i skolen, blir lærerens holdning til
lek av stor betydning. Det blir viktig hvordan læreren klarer å møte det
lekende så vel hos barna som hos seg selv. Lærerne ved Messenlia skole laget
seg en hygge- og humørstafett. En linjal med rød sløyfe var stafettpinnen. De
to første i stafetten bidro med små selvlagde dikt om sine kollegaer. De neste
hadde lagt opp til en liten stille stund med levende lys og nakkemassasje.
Dette er et tiltak som kan appellere til det lekende hos lærerne og gjøre det
‘stuerent’ å være et lekende voksent menneske. (M. Mjærum, personlig
kommunikasjon 22. okt. 1998.)
Yngre barns læring skjer i stor grad via identifikasjon og modellæring. En
lærer med en negativ innstilling til det lekende vil lett overføre denne
holdningen til ungene. Leken i skolen har vanligvis utfoldet seg i
frikvarterene - i klasserommet skulle det arbeides. Barns forsøk på å trekke
leken inn i klasserommet har ofte blitt møtt med negative kommentarer fra
læreren. Og ikke all lek er av det slaget en ønsker seg i klasserommet. (Se
f.eks. Moyles 1995 el. Schousboe 1994.) Men det er viktig å se verdien i
barns lekende holdning til livet, og se hvordan denne kan være en ressurs og
ikke et irritasjonsmoment i klasserommet.
Emneopplegget til Mjærum m.fl. (1998) forsøkte å integrere lekemotiv i et
opplegg med matematikk. Opplegget syntes på en god måte å ta hensyn til at
de fleste av barna på dette alderstrinnet ennå ikke har utviklet noen klar
læremotivasjon.
176