Berit Zachrisen

Så var det å komme i gang med leken:
Så tok vi, fortsatt i samlinga, og prata om først, hvor vi her på skolen
skulle ha Brøttum allmenning f.eks. Hvor skulle vi ha frisøren? Da var
unga med og fann de plassa som egnet seg best. Det var ungas ideer. Så
gikk hver gruppe til sine plasser og så begynte de å jobbe hver for seg.
(...) Men det gikk ei stund før sjølve leken kom i gang, måtte forberedes
en del. Butikken måtte faktisk opp på samvirkelaget for å kjøpe råvarer.
(...) Og biblioteket måtte og ordne sine bøker og ha et kartotek. (...) De
skreiv etter det som stod på boka. For da skulle de bruke korta og
skrive navn på de som lånte den boka, på det kortet. Så hadde de et
kartotek hvor de hadde låntakerne, hvor de skulle skrive navnet på
boka. Det var to kartotek de måtte passe på. Så det vart mye skriving.
Og det var unger som ikke var av de mest interesserte i å skrive, da satt
de og skreiv, de satt og forma til disse bokstavene.
Det ble også laget en utstilling med utgangspunkt i de arbeidsplassene som
barna hadde besøkt.:
Vi hadde en utstilling. (...) Så skulle unga lage sin tegning fra sin
opplevelse fra plassen som da skulle være en ting i utstillinga. Samtidig
som vi da fikk med en del brosjyrer ol. fra saga.
Det oppsto raskt et behov for penger:
Vi kom fram til at vi måtte ha penger. Vi hadde jo butikk, frisør,
allmenning, alle stand måtte jo brukes penger. (...) Penger hadde vi da
laga på en annen dag hvor vi gikk gjennom alle de: 10 000 lapper, 500
lapper, 200 kroner osv. (...) For det var mange forskjellige penger ute
og gikk. De ville ha store 10 000 lapper og slikt. Da så vi spesielt på de
pengene som vi hadde i lommeboka våres.
2) Det var viktig for leken at ungene hadde gode kunnskap om og
opplevelser med temaet.
Bergundhaugen fortalte om forberedelsesfasen til leken:
Utgangspunktet var jo at vi i årsplanen hadde bestemt oss for at vi
skulle virkelig gå inn for å utforske nærmiljøet. Så vi hadde veldig store
131