Berit Zachrisen

en dimension av hvilken sorts aktivitet som helst.» Berg er i sin definisjon av
lek svært i tråd med teoriene som ser på lek som samspill. Disse legger vekt
på om lekesignalet ‘dette er lek’ er til stede i situasjonen. Lekesignalet kan
uttrykkes på ulike måter; gjennom kroppsspråket (muntre øyne, en liten latter,
et skøyeraktig ansiktsuttrykk), ved ordvalg («Nå leker vi at…»), ved verbets
bøyning («Nå var du liksom en liten nissegutt…»), stemmebruk (f.eks. ved
overdrevent følelsesuttrykk), dialektbruk (omlegging av egen dialekt) o.a. En
tradisjonell regellek som f.eks. ‘Mitt skip er lastet med’, kan ut fra denne
tradisjonen, kun defineres som lek dersom lekesignalene finnes. Mangler
disse, vil ikke deltakerne oppleve aktiviteten som lek. Det er deltakerenes
perspektiv på aktiviteten man her forsøker å gripe fatt i.
Jeg stilte meg følgende spørsmål: Hva vil det bety for vår forståelse av hva
lek i skolen kan være, om vi ser på lek som en holdning, enn som en
avgrenset virksomhet?
Det finnes mye litteratur om lek. Men det meste av litteraturen ser på lek som
en avgrenset virksomhet og omhandler lek i førskolealder. Lekens sentrale
plass i barnehagen har vært påpekt helt siden Frøbels tid. Lek i skolen vil
både pga. barnas alder, skolens samfunnsmandat, rammebetingelser o.a., ikke
kunne bli helt det samme som lek i barnehagen. I det nevnte høringsutkastet
står det: «Barn leker fordi de har lyst, og lek er samtidig et av de viktigste
innslag i deres læring.» (KUF 1994 s. 22.) Videre presenteres ti punkter som
alle omhandler lekens betydning for barns læring på ulike områder 1 . De fleste
av punktene går på tilegnelse av samspillsferdigheter (seks av ti). Lekens
betydning for kognitiv utvikling er langt mindre poengtert. Men ett punkt går
direkte på dette: « - tilegnelse av kunnskaper, for eksempel om tings
beskaffenhet.» (Ibid. s. 22.) Et par-tre av de andre punktene berører området;
f.eks.: «- utvikling av språk, begreper og kommunikativ kompetanse».
At lekens betydning for utvikling av samspillsferdigheter, er sterkere betont
enn dens betydning for kognitiv utvikling, er i tråd med dominerende
leketeori. (Se kap. 3.) I forbindelse med at lek skal inn i skolen synes
imidlertid spørsmål om lekens betydning for kognitiv utvikling spesielt
interessante. F.eks.: Kan en lekorientert pedagogikk bidra til å utvikle barns
tenkning, og nå faglige mål?
1 Høringsutkastet har hentet punktene fra: «Innst. O.nr. 36 (1993-94). Innstilling fra kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringer i lov av 13. Juni 1996 nr. 24 om
grunnskolen. (Ot.prp. nr. 21.)» s. 8.
12