Berit Zachrisen

Tallene viser, slik Enerstvedt antok, at det er en overgangsform mellom lekeog
læremotivasjon som dominerer både i 2. og 3. klasse. Denne kjennetegnes
av at motivasjonen til virksomheten ligger i virksomheten selv, eller en
kombinasjon av lære- og lekemotivasjon. Svaret til Jan (2.kl) er et eksempel
på at læremotivasjonen ligger i selve virksomheten. Det likner derfor mer på
et lekemotiv enn et læremotiv.: «Jo. For jeg skal lære.» (Ibid. s. 56.) Svaret til
Karin (2. kl.) er et eksempel på en kombinasjon av lære- og lekemotivasjon.:
«Jeg går på skolen for og lære og skrive og lese og regne og hvis jeg
ikke hade gåt på skolen så kune jeg ingen ting og jeg syns det er gøy
og gå på skolen for vi har en snil frøken og hun heter Bente og jeg
syns det er veldig gøy og ha matte og gym og norsk.» (Ibid. s. 56.)
Enerstvedt tolker sine resultater dithen at det først er i 3. og 4. klasse de psykologiske
forutsetningene for læringsvirksomhet slik skolen vanligvis forstår
dette begrepet, oppstår. 24 Ved 10-årsalderen synes det å skje et vendepunkt.
«Først nå er læremotivet blitt et virksomhetsmotiv, og først nå vil jeg si at
lærevirksomheten er blitt den dominerende virksomheten.» (Ibid. s. 60.) Men
ennå i 4. klasse er overgangsformene oppe i 43,9 %. Men hos et lite flertallet
av barna blir læringen nå satt inn i en større meningssammenheng. Det kan
være framtidig arbeidssituasjon, eller mer nære sosiale relasjoner. Kristian 4.
klasse svarte:
«Jeg går på skolen fordi jeg må lære masse om matte og mye
anet.Hvis ikke jeg hadde gatt på skolen hadde jeg ikke fått noen jobb
når jeg blir eldre. Jeg er glad fordi jeg kunne få lov til å gå på skolen.
Men det er litt kjedelig og lære matte Norsk og mye anet. Jeg må lære
mens jeg er liten.» (Ibid. s. 61-62.)
Det er viktig å merke seg at utviklingen av læremotivasjon må sees som et
resultat av både modnings- og læringsprosesser. Den kulturelle rammen
barnet vokser opp i vil ha betydning for utviklingsforløpet. 25
24 Ut fra definisjonen på en læringsvirksomhet er det en virksomhet som ikke henter sin dypere mening fra leken eller
fra læringsprosessen i seg selv, men fra andre virksomheter.
25 Se bl.a. Hundeide (1989).
81