Berit Zachrisen

Etter endt opplegg gjorde Bergundhaugen seg noen tanker om barnas
deltakelse i prosessen:
Det har jeg tenkt på i ettertid - denne planlegginga her, skulle vi nå
fortsette å jobbe videre med slike ting - så ville jeg få unga til å gjøre
mye av det som vi nå har gjort. Dette med kontakt med arbeidsplassen,
avtale tider. Det kunne ungene gjøre. De kunne besøkt plassen først,
gjort avtale eller per telefon eller per brev. (...) Da er de enda mer
involvert.
4) Mange situasjoner i leken ga verdifull læring sett i forhold til
kognitiv utvikling og faglige mål.
Matlagingen på kurstedet viste seg å gi god læringseffekt :
Disse på Montebello skulle laga mat, der har de mye grønt. De kjøpte
det fra samvirkelaget. Og de lærte om de forskjellige grønnsakene. Den
læringseffekten synes jeg er enorm.
Brev mellom de ulike arbeidsplassene ble utgangspunkt for mye god lese- og
skrivetrening:
På Montebello hadde de en styrer som var veldig flink til å få i gang
ting. Så han begynte å sende brev til de andre, både til samvirkelaget og
til oss på biblioteket, om at nå trengte de noen bøker til pasientene sine
- om vi kunne ordne det. Jeg måtte da lese det opp for unga, men de
ordna med alt resten. Så da trekte jeg meg bare ut. (...) På andre grupper
var det noen som kunne lese, og de leste jo de breva som kom. Og jeg
trur og at det hadde en veldig fin smittende effekt på de som ikke leste
så veldig godt, de stod ved siden av og såg på at de leste, det er
smittsomt. De ble veldig ivrige med bokstaver.
Videomaterialet viser bl.a. følgende situasjon fra denne brevvekslingen.
Kari sitter alene ved et bord i bua på saga og skriver på et A4-ark. Hun
sitter bøyd over arket. På arket står det:
134