Berit Zachrisen

opplevelsene blir av stor betydning, og det klimaet de foregår innenfor.
Grundige overveielser og solid forarbeid synes nødvendig for å sikre at de
kulturelle opplevelsene kan fungere som døråpnere og ikke som sperrer til det
potensielle rommet.
Når selve lekemiljøene skal bygges opp, bør de voksne holde en litt lav profil,
påpeker Broström (1995 s. 95): «Børnene skal selv formulere legens rammer.
De voksne skal støtte og vejlede, men skal være forsigtige med at foreslå og
indføre legelandskaber, scener og kulisser, der skal udgøre legens ydre
rammer. Det er afgørende, at børnene oplever, at det er deres leg.»
Planleggingsfasen er en svært viktig del av rammeleken. Den skal både bidra
til å øke lekens kognitive verdi for barna og gi den nødvendige kunnskap og
motivasjon for selve leken. De ulike metodene må vurderes i forhold til tema,
barnegruppe, pedagogiske mål og rammer for arbeidet.
6.1.2. Lekefasen
For at barn skal våge å gå inn i det potensielle rommet og hengi seg til
skapende lek blir det i følge Winnicott (1995), viktig at det sosial-emosjonelle
klimaet i klassen er preget av trygghet og tillit. Tilsvarende påpekte Rand
(1981), kreativ aktivitet fordret et aksepterende og åpent miljø.
Broström analyserte lekeforløpet med utgangspunkt i tre punkter: 1) barnas
motiv, følelser, engasjement og personlige mening, 2) barnas opplevelser av
lekens helhet og kompleksitet, samt om de hadde bevissthet om egen
lekevirksomhet, og 3) om leken hadde en utviklende karakter.
Barnas motiv, følelser, engasjement og personlige mening.
I lek som ble opplevd som meningsfull var det overensstemmelse mellom et
barns motiv og mål for leken. Et barn som vil forsøke å være snekker og tar
denne rollen i leken, har funnet en meningsfull virksomhet. Barnets motiv for
virksomheten (å være snekker slik som arbeiderne på snekkerverkstedet)
stemmer overens med barnets mål for virksomheten (å utøve snekkeryrket i
leken). Målet blir nådd gjennom lekehandlingene som inngår i rolleutførelsen.
Om barnas engasjement i leken skriver Thorsen m.fl. (1998 pkt. 5.2):
«Innimellom ble de litt trøtte, men så tok de til igjen. Det var jeg som måtte
avbryte leken fordi tiden var ute. De enset ikke de andre elevenes friminutt
eller at andre voksne kom og gikk.» Csikszentmihalyi var opptatt av at
160