Berit Zachrisen

Dette prosjektet har kun sett på en håndfull. (Noen alternative perspektiver er
nevnt i innledningen.)
Inneværende prosjekt setter leken inn i en tydelig læringsramme. Faren ved
dette er at leken lett kan framstå som kun et middel for å nå læringsmål. Et
slikt syn er lite ønskelig sett fra prosjektets ståsted. Og kan lett føre til at
ungene ikke opplever lærerens lekeaktiviteter som lek. Kjennetegnet på lek
var nettopp at den var uten ytre mål og en aktivitet for aktivitetens egen skyld.
Men det er viktig å skille mellom de voksnes og barnas mål for aktiviteten.
Ved Messenlia skole hadde de voksne klare læringsmål for rammeleken, til
tross for dette syntes barna å oppleve den som lek. Og Bruners forsøk viste
hvordan en tydelig prestasjonsorientert situasjon kunne omdefineres av de
voksne til en situasjon barna opplevde som lekorientert. Hvor detaljstyrende
de voksnes mål for aktiviteten fungerer og hvor hardt målene stresses, blir
sannsynligvis avgjørende. Leken var nettopp prosess- og ikke
produktorientert. Og den parateliske tilstanden var kjennetegnet av at man
følte seg fri til å velge egne, ikke-essensielle mål for aktiviteten.
I kampen om seksåringene, sto to syn sterkt mot hverandre. Det var på den
ene siden de som mente 6-åringene hadde det best innenfor barnehagens frie
leke- og temaorienterte pedagogikk. På den andre siden sto de som mente at
6-åringene trengte mer systematisk opplæring. En representant for det
førstnevnte synet var førsteamanuensis i pedagogikk Christian W. Beck:
«Pedagogisk tilrettelagt læring blir et barndomsideal. De fleste tror
jeg vil protestere mot dette. Et sted har det pedagogiske argument sin
grense. Et sted opphører vår tilværelse å være et pedagogisk
anliggende. Vi er jo først og fremst mennesker i livet. Vi lever et
personlig liv hvor vi søker kjærligheten, friheten, erotikken, leken,
gleden og livets universelle egentlighet. Dette er våre fundamentale
menneskelige realiteter, som vi alle innerst inne vet blir forringet og
langt på vei ødelagt hvis de blir gjenstand for pedagogisk
systematisering og kontroll.» (Beck 1995 s. 66.)
Det ble skole for seksåringene, men viktige trekk fra førskolepedagogikken
skulle følge med de inn i skolestua, bl.a. leken. Dette må sees på som et
kompromiss mellom de to stridende parter.
De som ser på lekens inntog i skolen som en seier for motstanderne av skole
for 6-åringer, vil kanskje oppleve dette prosjektet som et forsøk på å
181