Berit Zachrisen

c) Egenskaper ved forbildet. Dess mer kompetanse, kontroll over ressurser og
status forbildet har i barnets øyne, dess sterkere vil innflytelsen være.
Likeledes vil barnets opplevelse av likhet mellom seg og forbildet, øke
forbildets påvirkningskraft. Her er felles erfaringer og opplevelser også
aktuelle forhold. Barn tar dessuten lettere etter andre barn som er en del av ei
gruppe de tilhører eller ønsker å tilhøre, og atferd som har en viss status i
barnegruppa. At en atferd vises av flere barn øker sjansene for at atferden
etterlignes.
Mange av disse forholdene er aktuelle i 6-årsgruppa ved Messenlia skole. Alle
barna hadde slik læreren så det, gode forutsetninger for å lære å lese og
skrive. Situasjonene hvor lesing og skriving foregikk var forholdsvis enkle og
oversiktlige. Barna tilhørte den samme formelle gruppa, var fra det samme
lokalmiljøet, og hadde følgelig mange felles referansepunkter. Det syntes å ha
ligget godt til rette for modellæring.
7) LTG-metoden slik den kommer til uttrykk gjennom
tekstskaping, ble brukt som utgangspunkt for etterarbeidet.
Broström (1995) hadde ikke lagt inn noen gjenkallingsfase hvor barna kunne
bearbeide eller bruke erfaringene fra planleggings- og lekefasen. Det kan også
klart diskuteres om barns lek skal være gjenstand for videre arbeid. Dersom
lek er en form for bearbeiding av erfaringer og opplevelser, slik både Piaget
og Erikson framholdt, kan det være en selvmotsigelse å bearbeide
bearbeidingene. Viss en derimot ser på leken som en del av en pågående
læringsprosess slik bl.a. Moyles (1996) gjør, kan det oppleves som både
viktig og riktig å jobbe videre med lekeerfaringene.
Bergundhaugen valgte å legge inn en gjenkallingsfase. Tekstskaping sto her
sentralt. Å la barns felles erfaringer fra lek være grunnlag for tekstskaping,
burde bidra til å øke deres interesse og delaktighet i situasjonen. Det synes
også å være i tråd med tenkningen som ligger til grunn for denne metoden.
Lorentzen skriver (udatert s. 6): «Tekstskaping er (primært) verksemd der
barn saman med ein vaksen pedagog skaper tekstar ved at pedagogen skriv
ned det barna seier på ein slik måte at det er muleg for alle barna å følgje (og
kommentere) heile skriveprosessen.» Og tekstskaping i
begynnerundervisningen gir i følge Lorentzen (1995 s. 2) en undervisning
som:
148